Ytringsfriheten skal ikke brukes til å spre rasisme

RAMMER: – Ingen vil tilbake til tiden før Brumunddal snudde ryggen til. Å vise engasjement kan gjøres på mange måter, men selvsagt uten å ty til vold, påpeker biskop Solveig Fiske. Bilde fra sist Sian ønsket å markere seg på Gjøvik.

RAMMER: – Ingen vil tilbake til tiden før Brumunddal snudde ryggen til. Å vise engasjement kan gjøres på mange måter, men selvsagt uten å ty til vold, påpeker biskop Solveig Fiske. Bilde fra sist Sian ønsket å markere seg på Gjøvik. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den norske ytringsfriheten og samfunnsdebatten er grunnleggende for vårt samfunnsliv

Kritikk, til og med særs krass kritikk er lov. Man kan faktisk gå ganske langt innenfor lovverket. Og alle har lov å ytre seg, uten å forhåndssensurers. Også religion kan og bør man kritisere, men det må selvsagt inneholde saklighet. At ytringsfriheten skal misbrukes til å spre rasisme, hat og trusler slik SIAN gjør, er skuffende og kritikkverdig. Rasisme er ei gift som stadig sniker seg innpå oss og lurer oss til å finne syndebukker.

Måten SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) ytrer seg på, framstår som hatefulle. Dette gjelder også deres forsøk på religionskritikk. Det er ikke greit å bare slenge om seg med trusler om deportasjon og beskyldninger om voldtekt, og annen kriminalitet.

Her i området har vi ei historie å være stolt av da Brumunddal og regionen tok avstand fra Arne Myrdal og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring). Det som skjedde da, har på ulike måter senere kommet til uttrykk i markeringer og demonstrasjoner for menneskeverd og likeverd og mot rasisme. Ja, dette er en tradisjon og en kultur å være stolt av og ta vare på.

Å ta avstand fra det som bryter ned likeverd og fellesskap, er en verdi som er godt etablert. Men engasjementet, viljen og motet til å si fra må tennes igjen og ivaretas. Ingen vil tilbake til tiden før Brumunddal snudde ryggen til. Å vise engasjement kan gjøres på mange måter, men selvsagt uten å ty til vold.

Det å være gjestfri, det å akseptere og ønske velkommen annerledeshet er en holdning og en dyd. Det åpner opp for sammen å skape et større «Vi» - med rom for samspill og diskusjoner om verdier og praksis, ja der vi til og med kan utfordre hverandre som likeverdige.

I kristen tro og tradisjon er nestekjærlighet noe som gjelder alle, uavhengig av ætter og slekter. I Guds navn sier vi ja til menneskeverd og likeverd. Det innebærer å si nei til all slags rasisme.

Når SIAN nå kommer til Hamar, må vi sammen vende dem ryggen og imøtegå deres påstander.

På Hamar, som flere andre steder i Norge, har vi det minnesmerke etter 22. juli 2011 som er utformet av kunstneren Nico Widerberg. Det viser mennesker i alle himmelretninger, øst og vest, nord og syd. Det signaliserer det universelle; at vi på tvers av landegrenser, kjønn, etnisitet, religion og livssyn er bundet sammen i det å være mennesker med alt det innebærer av liv og glede, sorg og gru. Minnesmerket minner oss på betydninga av å løfte fram menneskeverd og likeverd. Ja, til å være årvåken i møte med egne og andres holdninger i det daglige og til å si ifra når noen tillater seg språkbruk og holdninger som nedskriver og krenker andre.

Det er viktig at vi hver eneste dag holder fast på alle menneskers likeverd og også sier at ytringsfriheten ikke skal brukes til å spre rasisme

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags