Min mann sa noe i dag som fikk meg til å tenke. Han sa til sin far at «du har da tross alt tak over hodet, mat i kjøleskapet og en varm seng å sove i. Du er heldig», sa han. Så enkelt – du er heldig. For vi skal ikke lenger enn et steinkast fra Norge. Til et nabolag der trygghet, mat og varme er en saga blott. Et nabolag der det er farlig å være kvinner, menn og barn. Et nabolag vi frykter.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Jeg har blitt meg fortalt at i Kurdistans vakre bakgater finner du miner som ser ut som svenske leketøy med fargerike sommerfugler og blomster på. Miner som dreper familier på flukt og barn i lek. Miner som dreper håp. Miner som dreper glede.

Jeg har mange ganger vurdert om jeg skal studere menneskers iboende behov for maktbruk – og misbruk. Studere hvorfor slike som Putin tar sin makt og feier over et naboland uten å mukke. Hvorfor det aldri blir fred i Israel. Hvorfor ingen vil ha Kurdistan. Hvorfor norske menn i politikken sender slibrige meldinger til kvinner med rang. Hvorfor metoo ble en greie.

Det slår meg hvorfor flagging for Pride er viktig. Hvorfor vi skal være stolt av at vi er et land med minoriteter. Hvorfor samisk burde vært like selvfølgelig som nynorsk på skolen. Hvorfor likestilling fortsatt er viktig, selv om vi inni der har glemt å undervise gutta våre tilstrekkelig i grunnskolen. For meg er det en selvfølge at vi skal hegne om gutter som jenter når vi skal ivareta dannelsesreisen til ungene våre. Det må vi ikke glemme i COS og trygghetspedagogikk. Jeg mener allikevel at det aller viktigste vi lærer ungene våre er dialog, FLYT og sjiraffspråk. Konfliktdempende og ikkevoldskommunikasjon (IVK). Vi skal lære ungene våre å få oversikt, lytte og empati – egenskaper det kan se ut som mange har mistet på veien. Spesielt på sosiale medier når debatten går som verst, i organisasjonslivet, i politikken når folk får makt, i arbeidslivet og i verden ellers.

Kanskje FLYT-kurs for voksne burde vært obligatorisk for å få blikket opp fra båsen for å bli påmint hvorfor vi har havnet akkurat der vi står i dag? En påminnelse om et engasjement som falt av i rollejag, fasader og status. Kanskje det er der nøkkelen til framtiden ligger. Et IVK kurs for voksne, titt og ofte. Et verktøy for konflikthåndtering og dialogfremmende kommunikasjon. Et verktøy for å forstå seg selv, sine tanker, følelser og behov. Empati og selv-empati for å håndtere stress og uro, og for å styrke livs- og arbeidsgleden. Verktøy som må ligge i bunn for at vi skal makte å gjenvinne Maslows grunnleggende behov for beskyttelse og sikkerhet.

Med krig i alle nyhetskanaler og sosiale medier har atomfrykt, beredskapslager og bomberom feiet over oss som en kald vind fra en svunnen tidsepoke. Koranbrennende ekstremister herjer i Sverige, israelitter og palestinere har barket sammen i påskehøytiden og tanks blir slept bort av Ukrainske traktorer på Facebook. Da varsler SIAN koranbrenning i Norge ... WHY?!?