Da Norge stengte ned på grunn av koronapandemien i mars ble hverdagen og hverdagslivet endret for svært mange av oss. Pandemien påvirket og påvirker oss alle i den forstand at vår bevegelsesfrihet ble begrenset, og at kontakt med hjelpe- og behandlingsapparat ble redusert eller lukket helt ned. For barn og kvinner som lever under streng sosial kontroll eller i relasjoner med vold og overgrep, har situasjonen vært bekymringsverdig. Først 24. mars bestemte regjeringen at krisesentrene er en samfunnskritisk funksjon og at kommunene skulle opprettholde tilbudet.

Krisesentrene rapporterte om en nedgang i henvendelser da samfunnet stengte ned, men dette betyr ikke at volden forsvinner.

Vold i nære relasjoner er aldri en privatsak. Norge ratifiserte sommeren 2017 Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen og dens overvåkingsmekanisme ber statene om å ta sitt ansvar for krenkelse av menneskerettigheter på alvor, ved å sikre at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ikke tolereres, og at slik vold bekjempes. Kvinner skal beskyttes og gjerningsutøvere straffeforfølges, alt på en omfattende, samordnet og mest mulig effektiv måte.

Norge har utarbeidet en handlingsplan (2013-2017) mot vold i nære relasjoner. Denne inneholdt konkrete tiltak på områdene forebygging og synliggjøring, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgning og samarbeid og samordning. Kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal bidra til at kommunene har fokus på vold og overgrep og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. I fjor høst kunne NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) rapportere at færre enn halvparten av landets kommuner har fulgt oppfordringen fra regjeringen om å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

Norgesunionen av soroptimister henvendte seg i mai 2020 til regjeringen med en tydelig forventning om at arbeidet med ny nasjonal handlingsplan settes i gang snarest og at vi gjerne stiller oss til disposisjon for å bidra i arbeidet. Justisminister Monica Mæland opplyser i sitt svar at regjeringen har vedtatt å utarbeide en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner med en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Denne handlingsplanen er et samarbeid mellom åtte departementer. Gjennom den nye handlingsplanen vil regjeringen også følge opp arbeidet med kommunale handlingsplaner.

Soroptimistklubber landet over er blitt utfordret på å undersøke hvordan det står til med handlingsplaner mot vold i egen kommune. Det er viktig at alle nivåer i kommunen, politikere, kommuneadministrasjon og innbyggere, har god kunnskap om hva de kan gjøre og hvor de kan henvende seg dersom de har mistanke om at noen er utsatt for vold. Vi må alle merke oss at avvergingsplikten går foran taushetsplikten.

Gjennom et hundreår har vi som verdens største organisasjon av yrkeskvinner drevet prosjekter for å bedre forholdene og skape vekst for spesielt kvinner og jenter. Soroptimistene kan med engasjerte medlemmer i 58 klubber landet over virkelig være en stemme for kvinner, ansvarliggjøre politikere og utgjøre en forskjell. I novembermørket sørger vi for at bygninger og landemerker over hele landet blir belyst oransje, og lokale klubber retter fokuset mot det verdensomspennende problemet vold er.