Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Snart klart for Akevittfestivalen:

- Dette er årets happening i Gjøvik

Annonse fra Norsk Akevittfestival

Venninnene Nina Lund og Mai Linda Kristiansen varmet opp til årets utgave av Akevittfestivalen med en matrett hos Lasse Liten, som alle kan prøve å lage hjemme i høst.

For åttende år på rad arrangerer Byen Vår Gjøvik Norsk Akevittfestival fra 11. oktober. Gjøvik-damene Nina Lund (54) og Mai Linda Kristiansen (54) har gledet seg lenge til festivalen.

- Dette har blitt årets happening i Gjøvik. Jeg gleder meg til hele settingen. Det er artig med alle bodene og så mye lokale råvarer. I tillegg har det blitt en møteplass. Vi er en vennegjeng som drar nedover for å ha det hyggelig sammen, forteller Lund.

Damene legger ikke skjul på at lørdagen under akevittfestivalen, ikke er som andre lørdager.

- Vi drar ned tidlig og reiser hjem sent, sier Kristiansen og gliser.

- Dette har blitt en tradisjon for oss, noe som er sosialt og som samler veldig mye folk.

Les mer om akevittfestivalen HER.

KLARE: Rolf André Larsen, Nina Lund, Mai Linda Kristiansen og Line Kildal gleder seg til festivalen inntar Gjøvik. (Foto: Marthe Stenberg)

Dette er en rett jeg må lage til gubben hjemme.

Mai Linda Kristiansen

Rekordmange arrangementer i år

Det ventes over 30.000 besøkende til den populære festivalen i Gjøvik. Festivalsjefen Line Kildal gleder seg til at folkefesten endelig kommer i gang.

- I år har vi et rekordstort antall arrangement under festivalen med 56 totalt. Vi har også Norges største smakstelt med øl og akevitt og ellers mange festmiddager og matopplevelser på byens restauranter så her er det noe for en hver smak, forsikrer Kildal som sammen med daglig leder på Lasse Liten, Rolf André Larsen ga Gjøvik-damene Nina og Mai Linda en forsmak på hva festivalen har å by på.

- De har fått servert en rett som passer veldig godt til den sesongen vi er inne i nå, med høst og akevitt. I tillegg er den så enkel at de fleste skal kunne klare å lage denne hjemme, forteller Larsen.

Og damene gir retten toppkarakter.

- Dette var helt nydelig. Alle smakene passet så godt til drikke også. Dette må vi prøve å lage til gubbene hjemme, sier Kristiansen mens venninnen nikker.

SISTE FORBEREDELSER: Festivalsjef Line Kildal og daglig leder på restauranten Lasse Liten, Rolf André Larsen. (Foto: Marthe Stenberg)

Høydepunkter under akevittfestivalen:

Årets program for Norsk Akevittfestival er allsidig og variert. Her er noe av det du ikke vil gå glipp av:

- Kokkekonkurranse i regi av Mesterlauget og Læringkompaniet med uttak til Norgescup – i Fahlstrømteltet utenfor Fahlstrøm Bar & Grill. Fredag og lørdag blir det mat fra smoker og grill, mange artister og topp stemning i teltet.

- Mætt ta mat - hele Gjøvik sentrum, også med CC Gjøvik, fylles med lokale og regionale leverandører av kvalitetsmat.

- Utstilling av årets festivalkunstner Trine Håkonsen.

- Norges største smakstelt med øl og akevitt, Jernbanetorget – Eivind Hellstrøm er blant utstillere på stand og serverer smaksprøver.

- Stort konserttelt. Headliners: Trang Fødsel og Staut.

- Restauranttilbud i toppklasse med eget vertskap hos restaurantene som f.eks Eivind Hellstrøm hos Lasse Liten og Gotmar Rustad hos Fahlstrøm Bar & Grill, og mange andre representanter fra faglige miljøer hos de andre restaurantene.

- Kokkekamp med to deltakere - dommer Eivind Hellstrøm.

- Akevittsmaking og faglige arrangement: Ølbryggerkurs, Akevittens Historie, Akevittsti, Glassutstilling på Holmen Brænderi, omvisning og akevittsmaking Hoff SA, foredrag med Halvor Heuch, akevittens historie med Gotmar Rustad.

- Matkonferansen Mersmak. Foredragsholdere blant flere: Hilde Charlotte Solheim - styreleder i Destinasjon Røros, Nina Sundquist - administrerende direktør Matmerk og Olav Lie-Nilsen, Thorbjørnrud Hotell.

Se hele programmet for festivalen HER.

Lag retten selv hjemme

Her er oppskriften for to personer på retten venninnene Nina og Mai Linda fikk smake på Lasse Liten. 

Timian- og hvitløksstekt kyllingbryst fra Hoveldsrud, servert med fondantpotet på Hasselpotet (Nettum Søndre), syltet gresskar- og svartkål (Nordre Vang gård), jordskokkpurè (Ulsrudbakken gård) og soyaemulsjon (egg fra Toten Egg):

Kyllingbryst (400g)

Sett ovnen på 185 grader varmluft. Kyllingbrystet brunes godt i olje med salt og pepper. Tilsett 2 ss meierismør, en liten kvast fersk timian og to båter hvitløk når skinnet har begynt å bli sprøtt og gyldenbrunt. Bruk steketermometer og bak kyllingen i ovn til 68 grader kjernetemperatur.

Jordskokkpurè

150g Jordskokk

2ss meierismør

0,5dl kremfløte

2ss sitronsaft

Jordskokken skrelles og vaskes godt. Legges i kjele og dekkes med vann. Kok opp og skru ned til middels varme. La trekke til den er mør. Sil av vannet og ha jordskokken i en blender. Tilsett de øvrige ingrediensene og kjør til en jevn purè. Smak til med salt og pepper.

OPPSKRIFT: Timian- og hvitløksstekt kyllingbryst. (Foto: Marthe Stenberg)

Fondantpotet

400g kokefast potet

2dl kyllingkraft

2ss meierismør

Salt og pepper

Poteten stekes gyllen i panne med olje. Når poteten er gyllen tilsettes smøret. Når smøret skummer og er blitt brunt tilsettes kyllingkraften. Kraften skal nå halvveis opp på poteten. Alt legges i ildfast form og bakes (braisseres) i ovnen i om lag 45min på 185 grader.

Syltet gresskar- og svartkål

150g gresskar

80g svartkål

1dl eddik

2dl sukker

3dl vann

1stk lauvbærblad

1 stk kanelstang

Gresskar skrelles og høvles, gjerne med ostehøvel og kuttes så i strimler. Skjær bort stilken på svartkålen og vask godt. Svartkålen kuttes også i fine strimler. Gresskar og svartkålen blandes godt og legges i rent glass med tett lokk. Kok opp eddik, sukker og vann med krydder. La stå å trekke i minimum 15 minutter. Kok opp igjen og sil væsken over grønnsakene. Snu glasset opp ned og la stå til det er romtemperert. Settes så i kjøleskap. Serveres kald eller varm , etter ønske. Oppleves som friskere når kald.

Soyahollandaise

1dl vann

15g finhakket løk

1/2ss eplecidereddik

1stk lauvbærblad

1/4ts salt

1/4ts malt sort pepper

100g klaret meierismør

1stk eggeplomme

½ ss sitronsaft

2ss soyasaus eller sweet soy

Ha vann, løk, eddik, laurbærblad, salt og pepper i en liten kjele. Kok inn til halv mengde, sil av. Ha eggeplommene i en bolle og pisk dem sammen. Spe med væsken og pisk godt hele tiden. Sett bollen i vannbad, og pisk kraftig til det blir luftig og tykt. Obs! Må ikke bli for varmt, ellers kan sausen skilles. Ta bollen ut av vannbadet, sett den på benken og spe sakte med klarnet smør under kraftig pisking. Smak til med salt, sitronsaft og soyasaus.

Redaksjonen i Oppland Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet