Sist vår satt jeg i Nice og hygget meg med litt fingermat, «Fruit de Mer». I glasset hadde jeg en hvitvin ved navn Colombelle. En rimelig «Vin de Pays» som likevel fanget min interesse så mye at jeg noterte navnet og tre stikkord. Vel hjemme kunne jeg konstatere at den faktisk befant seg i polets hovedliste, hvor den vel faktisk har vært noen år, uten at den har fanget min oppmerksomhet. Nylig dukket 07-årgangen opp og dermed ble det en ny liten test.

Vinen kommer fra området Gascogne sørvest i Frankrike. Et område nok mer kjent for sin nydelige Armagnac enn viner. Men fra druene Colombard, Ugni Blanc og visst nok litt Listan, har man laget en frisk og fruktig vin som dufter epler. Selvsagt kan du finne ismett av grape/lime også. En balansert vin og til 90 kroner et meget godt kjøp. Vi gir den terningkast fem.

Argus kom med et par viner for en tid tilbake som hadde det noe underlige navnet «As it Should Be». De skulle være «spesiallaget» for henholdsvis kylling og grillet fisk. Vi har testet begge og synes absolutt de begge holder mål. De er begge i bestillingsutvalget, men det er jo mulig at nettopp ditt pol har den inne på lageret?

Den hvite er en Riesling fra Østerrike. Frisk og ungdommelig i anslaget. Vi serverte den til kremet fiskesuppe med scampi og det taklet den helt fint. Som moderne Rieslinger flest, friske grønne og gule epler samt innslag av sitrus og litt tropisk frukt, selv om det siste satt litt langt inne. Pris, om lag nitti.

Vi er i det godmodige hjørnet og havner på terningkast fem.

Den røde, fra Korsika, er laget av Nielluccio og Syrah. Førstnevnte drue er trolig den samme som Sangiovese, og er mye dyrket på Korsika. Har for øvrig smakt en rosé laget av denne druen og den var nydelig. Mer om det en annen gang. Her er den blandet med Syrah og til sammen gir det oss en interessant vin til en meget fornuftig penge, under 90. Vi hygget oss med denne til en grillet og baconsurret svinefilet og det var en god kombinasjon, selv om den altså er «spesiallaget» til kylling. Dufter både skogs- og hagebær. Flott bærende ettersmak. Sterk femmer.

Vi har hygget oss med litt rosévin enkelte soldager i mai. Den siste har navnet Domaine Montrose 2007 og kommer fra området Côtes de Thongue, som er en del av Languedoc Rossillion, hvor man jo produserer mye godt drikke. Vinen er laget av fire deler Grenache og en del Cabarnet. Fargen blir litt «tam» lakserød, men duften og smaken er langt friskere. Jeg trives med syren i denne vinen, som gjør at den takler mer krydret mat enn mange litt søte roséviner. En hundrelapp forsvarer denne, som du finner i basisutvalget. Sterk femmer.

Forhåpentligvis tillater været framover at vi kan tenne opp i grillen. Derfor avslutter vi med to typiske grillviner. Brown Brothers synes jeg er en meget tillitvekkende produsent. De holder jevnt god kvalitet på alt som dukker opp her til lands. I dag har vi plukket fram en Brown Brothers Everton i ny tapning. Et blandingsprodukt av Cabernet og Shiraz med et mindre innslag av Merlot. Dufter solbær og plomme selvsagt. Men nydelig snev av lakris og litt annet krydder. Rund og behagelig hele veien og til knapt 110 er dette et sikkert valg om du står ved grillen hvor du har et assortert utvalg av kjøtt. Er like god til lam som okse. Sterk femmer.

Siste på «grill-lista» blir portugisiske Periquita Reserva til 120 kroner. Jeg har ikke hatt tid til å teste 2004-årgangen før nå i mai. Jeg fant en velgjort vin med snev av så vel solbær som bjørnebær. Fruktig anslag og behagelig lang ettersmak. En vin jeg trivdes med.

Sterk femmer.

Ukas anbefaling blir en terrassevin, også fra Portugal. Solar de Serrade Alvarinho Vinho Verde 2006. OK, 140 kroner, men en meget flott hvitvin vi har omtalt tidligere. Har du ikke smakt denne, så har du noe godt i vente. Terningkast seks.