Gå til sidens hovedinnhold

Vi gjester Rhône-dalen

Artikkelen er over 11 år gammel

Vinens verden er altfor omfattende til at en amatør kan vite like mye om alt.

Derfor blir det ofte til at man forsøker å bli noe mer kjent i enkelte land og enkelte regioner for ikke å gå seg fullstendig vill. En region jeg ofte har vendt tilbake til er Rhône-dalen. Men selv bare i dette dalstrøket mellom Lyon og Avignon har du et vell av mindre områder med særegne viner. Du finner alle mulige varianter av rød vin, fra de tynne enkle med mye syre, til de kraftfulle viner som krever lang lagringstid. Men uansett; dagens spalte er viet denne dalen som man vel nesten aldri blir ferdig med å utforske.

Vi starter i nord og tar veien ut fra matmetropolen Lyon og stanser i de bratte skråningene i Cote-Rotie. Jeg skal være så ærlig å si at det ikke er mange viner fra denne appellasjonen i min kjeller. Til det synes jeg prisen for edel vare er for høy. Det eneste som ligger der er to eksemplarer av Chapoutier Côte-Rôtie Les Bécasses 2006. Men de er uåpnet og ikke testet. Jeg kommer helt sikkert til å la dem ligge i minst fire-fem år før jeg åpner dem. De koster tett på 400. Ellers så har jeg smakt Cote-Rotie fra E. Guigal, et av mine favoritt-vinhus i Rhône-dalen, men det er så lenge siden at notatene er forsvunnet. Druen framfor noen her nord i dalen er Syrah, og den følger oss videre sørover mot Hermitage, som egentlig bare er en litt stor «knaus» kledd med vinranker. Egentlig litt underlig at vin nettopp fra denne bergknatten skal ha fått et slikt voldsomt navn verden over. Men det har den faktisk hatt i flere hundre år. Langt større er området Crozes-Hermitage, og det blir laget utrolig mye godt der også, til en langt rimeligere penge! Blant annet Guigal Crozes Hermitage. Denne koster om lag 190 og må bestilles. En elegant, flott vin med skogsbær og pepper. Noe over middels fylde, fruktig og balanser. En nydelig vin til lam.

Sterk femmer

Kanskje enda bedre synes jeg Cuvée Louis Belle Crozes Hermitage er. Nå er 2006-årgangen i handelen (hovedsortiment) og den skal få ligge minst tre-fire år i kjelleren før jeg åpner den, selv om den helt sikkert kan nytes nå også. Noen påstår at topp Syrah skal lagres minst ti år og gjerne nær 20 år før den når sin topp. Men har vi tid til det da? Vi har smakt tidligere årganger (01 og 04) av Louis Belle og vært strålende fornøyd. Produsenten er Belle Père & Fils. Igjen mørke skogsbær, noe mer fylde enn Guigal og fikser alt fra lam, via storfe til vilt. Fin balanse og lang nydelig ettersmak. En topp matvin spør du meg.

Terningkast seks

Men vi må innom Hermitage-berget også på turen. Det må være av sjeldenhetene at en vin blir satt ned 100 kroner på polet, men det er tilfellet for Hermitage Marquise de la Tourette som nå koster vel 320. Fortsatt ingen «Rema-pris», men heller ingen «Rema-vare». Robert Parker gir den 94 av 100 poeng, og da snakker vi klasse. Han mener også at den må ha fem år til før den når sitt beste, og holder til 2035! Så skal du investere for framtida, har du her et godt kjøp. Selv testet vi et eksemplar nylig og ja, den trengte luft. Men for et potensial, selv om vi per i dag syntes at tanninene bet vel mye. Vi er overbevist om potensialet og havner derfor ut med:

Terningkast seks

Vi avslutter med Côtes du Rhône-viner. Her er det et vell å velge mellom. Ta gjerne tak i noen navn som har produkter fra flere området i Rhône-dalen, som Guigal, Jaboulet, Meffre eller andre. I dag plukker jeg to andre. Først Domaine des Treilles 2007 til kun 105 kroner. Et fantastisk kjøp. Tett flott rødfarge, Dufter og smaker komplekst av mørke skogsbær, som bjørnebær og boysenbær. Fikser alt kjøtt.

Klink sekser

Dernest ukas anbefaling. Saint Cosme Côtes du Rhône, nå som 2008. Koster 140 i bestilling, Blårød, saftig, nydelige kryddere som pepper, som er noe av det jeg liker aller best med viner fra Rhône-dalen. Beste årgang ever?

Klink sekser.

PS: Neste fredag kommer alt i boks!