Vi gjester Piemonte

Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Ved foten av berget, som Piemonte betyr på italiensk, har man dyrket druer og laget vin i uminnelige tider.

DEL

De mest kjente vinene herfra er Barolo og Barbaresco som lages av Nebbiolo. Men vi skal bruke like mye plass på viner laget av andre «lokale» druer, som Barbera og Dolcetta.

Barolo finner vi i området rundt byen Barolo. En dyp rød og tanninrik vin. Mye tanniner betyr lang lagringstid. Barbaresco kommer fra to småbyer, Barbaresco og Neive. En Barbaresco er som oftest mykere og «snillere» enn en Barolo. Nebbiolo, kommer av det italienske ordet nebbia som betyr tåke. Og tåke er det mye av akkurat når druene høstes i oktober. Dolcetto betyr «den lille søte», uten at akkurat sødme er det som særpreger viner av denne druen. Blant «vinkjennere» har ikke druen noen stor status, men de seinere åra har flere fått fram «folkeviner» basert på Dolcetto. Den mest karakteristiske duften er av mørke kirsebær.

Barbera finner du over alt i Italia og i Piemonte er den plantet på om lag halvparten av vinmarkene. Der rangeres den som en god nummer to etter Nebbiolo. Igjen er det kirsebær som preger duften, med innslag av mørke plommer. Dessuten kommer det inn noe av det vi finner i Amarone-viner, tørkede frukter.

Noen vil mene at så vel Dolcetto- som Barbera-viner er priset relativt høyt i forhold til «sammenliknbare» viner fra for eksempel Sør-Amerika og Australia. Jeg skal ikke si meg uenig, men vil poengtere at det er mange gode viner til fornuftig pris fra Piemonte.

Vi testet tre Dolcetto-viner. San Biagio Dolcetto d’Alba 2005 testet vi før jul til pasta med svinefilet. Absolutt å anbefale til lyst kjøtt samt typiske italienske pasta og pizzaretter. Koster kun litt over 100 så prisen er fornuftig. God femmer.

Fra Fontanafredda kommer det mye godt, derfor testet vi deres Dolcetta. Dufter mørke kirsebær og litt plomme. Snilt anslag og det «snille» følger oss hele veien. Kanskje litt lite særpreg, og kanskje aller best alene? Terningkast fem.

Helt ny er San Luigi Dolcetto di Dogliani 2006. Prisen på 160 kroner kan kanskje skremme noen. Men vi ble positivt overrasket. Svært innsmigrende fruktig rubinrød vin. Flott struktur tvers igjennom hvor det dukker opp litt sjokolade i slutten av smakskurven. På grunn av prisen blir det terningkast fem, selv om vi snuste på sekseren.

To Barberaviner ble testet. Så lenge vi valgte Dolcetta fra San Biagio tok vi også for oss deres Barbera. San Biagio Barbera d’Alba 2005 er nå å finne i polets bestillingsutvalg. Vi syntes nok en gang vi fant en innsmigrende saftig vin med preg av kirsebær og plomme og litt andre mørke bærsorter (solbær?). Under 120 så denne er fornuftig priset. Terningkast fem.

For oss en nykommer, Quass Barbera d’alba 2005, var den neste. Nesten 200 kroner så skepsisen lurte, men nei da. En svært interessant Barbera d’Alba. Det er godt mulig den vil ha godt av et par år i kjelleren, men allerede nå fant vi en kompleks Barbera med det lille ekstra som gjør at den løftes fra mengden, sødmen, rosiner. Spennende. Sterk femmer.

Vi avslutter med noen viner laget av Nebbiolo. Her kan du få gode viner til drøyt hundre, men også finne de eksepsjonelle til mange hundre. Vi holder oss et godt stykke nede på prislista og velger først Araldica Langhe Nebbiolo, som kun koster 110. Vi smakte den første gang høsten 2006 og har kjøpt den inn et par ganger seinere, til grillmat. Igjen mest kirsebær og plomme. Saftig og innbydende. I forhold til prisen et funn. Dagens første sekser.

Produttori del Barbaresco Langhe Nebbiolo 2004/2005 er for meg mye vin for pengene (130). Ved siden av mørke kirsebær og litt blomster». Stålende flott lang ettersmak. Ny sekser.

Så avslutter vi med en av mine favoritter Fontanafredda Barolo. Jo da, dobbelt så dyr som forrige, men en vin etter min gane, og en Barolo må vi jo også ta med oss. Her finner vi mange gode dufter av plomme, kirsebær, litt skogsbær og ikke minst lakris.

Jeg var fristet til å gi dagens siste sekser, men på grunn av prisen blir det terningkast fem.

Artikkeltags