Varme dråper

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Heldigvis går det mot lysere tider, men fortsatt er det vinter i Norge.

DEL

Da trenger man noe å varme seg på! For meg blir det gjerne å nyte et godt glass med fyldig rødvin, mens bjørkeveden knitrer i peisen. Denne helga har vi testet både gamle og nye «vinvenner». Etter en lengre periode med mange gode fra områder rundt Middelhavet, skal vi i dag starte rundturen i Australia. Ikke i medlidenhet over områder med flomskader, men rett og slett fordi vi i perioder «glemmer» at de også lager utmerket vin «down under». De lager blant annet en slik vin du bare må ha smakt før du forlater denne jord, nemlig Penfolds RWT Barossa Valley Shiraz, en vin med utrolig eleganse. Men det får bli en annen gang når lommeboka sprenges av sedler som må komme i omløp.

I dag starter vi heller med en gammel kjenning fra Brown Brothers, nemlig Everton, og nå i 08-årgang til 126 kroner. En blend bestående av om lag 50 prosent Cabernet Sauvignon, 35 prosent Shiraz og 15 prosent Malbec. Det gir en flott kompleks duft av solbær, mørke kirsebær, urter og fat. En svært anvendelig vin, litt leskende med absolutt med karakter. Jeg har anvendt Everton som fredagsvin til grillmat på terrassen, men den fikser også et lammelår eller hvitt kjøtt. Tanninene er avdempet og ettersmaken rund og behagelig. Helt forunderlig at ikke flere utsalg har den i sin portefølje.

Terningkast fem

Det samme spørsmålet stiller jeg meg når det gjelder sørafrikaneren Woolfkloof Shiraz fra Robertson, som vel nå er å finne i 2007-årgangen. Jeg husker svært godt første gang jeg smakte denne vinen, i 2005. Den gang var det 03-årgangen vi hygget oss med. Her er Shiraz på sitt beste, i hvert fall til en penge rundt 180. Masse mørke røde bær som bjørnebær og moreller. Men det mest imponerende er fylden. En fylde uten å bli plum og dvask. Nei, her er det spenst og spenstig krydder i stedet. Jeg synes faktisk du skal nevne det for din polbestyrer at denne burde ha stått i hylla.

Terningkast seks

Som jeg omtalte før jul var jeg så heldig å gjeste Napa Valley i San Francisco i høst. Etter år med skepsis til amerikansk rødvin fikk jeg virkelig lære på nytt. De kan det. Derfor har jeg bitt det i meg og testet litt amerikansk nå et par måneder. Vel, ikke så altfor mange, men noen. Jeg nappet for eksempel med meg en BiB rett før jul. Den ble en slags «husvin» i romjula. Ravenswood Lodi Zinfandel 2008 er navnet og koster om lag 370. Det er den verdt. I det hele tatt synes jeg nordmenn burde gå opp noen tiere i valg av BiB-viner, og det du får er som oftest en god del bedre enn de rimeligste. Her imponerte igjen fylden meg. Dessuten, jeg har ved flere anledninger sagt at jeg foretrekker Zinfandel-druen i den italienske versjonen Primitivo på grunn av noe mer «trøkk». Men nå fant jeg altså et godt «trøkk». Mørk tett, kraftig, uten for mye sødme. Flotte bær som plomme og skogsbær, og behagelig lang ettersmak. Snille tanniner. Vinen går til det meste av rødt og hvitt kjøtt. PS: Den ble litt for «het» på benken (20 grader), så få den ned til 17 og den er helt topp.

Terningkast seks

Mens vi er inne blant BiB-viner testet vi forleden Allegrini Valpolicella Classico 2009. Prisen er 400 og er det samme kvalitet på BiB-en som på flaska til 130, så er det jo rett og slett et røverkjøp! Dette er en lettdrikkelig Valpolicella med kirsebærpreg, men også med islett av andre røde bær. Bløt behagelig og med en liten snert mot slutten. En riktig kosevin, spør du meg. Egentlig en vin som hører sommeren til, men nyt den gjerne nå også.

Terningkast fem

Ukas anbefaling blir en vin fra Tommasi, Il Sestante Ripasso Valpolicella I Pianeti 2008 er det hele og fulle navnet, men det holder å huske Il Sestante. Dette er en ripasso. Det betyr flott fylde. Men det aller beste med denne vinen er dens eleganse. Fløyelsmyk, balansert og fruktig. En så god ripasso til om lag 160 er egentlig et funn.

Klink sekser

Artikkeltags