Derfor starter vi denne spalten med noen rosa dråper i Provence. Selv mener jeg at de aller beste rosévinene lages her. Dette er garantert påvirket av våre hyppige vårbesøk i nettopp Provence. Det er nærmest blitt et ritual å oppsøke en restaurant for å bestille moules frites sammen med en lokal rosé.

Croix de Basson Côtes de Provence Rosé er navnet på herligheten. Vinen til 135 er økologisk og består av 60 prosent Grenache, 35 prosent Cinsault og 5 prosent Cabernet Sauvignon. Som den skal være er den lys rosa med et lite oransje skjær. Den er tørr slik gode roséviner skal være. Jeg har aldri forstått at en god rosé absolutt skal være søt. Men sødme har denne, som jo er noe helt annet. Det er kun et drøyt gram restsukker. Vinen lukter nydelig av røde bær fra hagen, med små innslag av urter. Den har en fin kropp med litt fedme og har en imponerende lengde.

Terningkast seks

Selv om det selvsagt vanket et og annet lammelår i påsken, var det godt å variere litt med fisk på menyen. Til urtemarinert laksefilet valgt jeg ei flaske Pazo de Barrantes 2010. En hvitvin fra området Rias Baixas på Spanias vestkyst. Drua er Albariño som jeg har stor sans for. Et par portugisere laget nettopp av Albariño (Alvarinho) er blant de hvitviner jeg stadig vender tilbake til. Men området Rias Baixas lager også strålende viner av denne drua, som av og til minner meg litt om den østerrikske Viognier. Pazo de Barrantes er strågul, smaker og dufter av sitrus med innslag av tropiske frukter. Flott balansert ettersmak. En tanke for mye restsukker, om jeg skal pirke på noe, men i det hele tatt, en meget innbydende hvitvin. Koster 150 og da havner den midt i mengden av viner fra Portugal og Spania laget av denne drua. Vi vippet litt mellom fem og seks, men havnet til slutt på:

Terningkast fem

Ved juletider gikk jeg til innkjøp av noen nykommere i novemberslippet til Vinmonopolet. Et par-tre av de jeg kjøpte har blitt liggende en stund før jeg fikk tid til å teste dem. Det gjaldt blant annet en Shirazfra Australia. Block 50 Shiraz 2010 er navnet. Shiraz er ei drue som trives utmerket i Australia, og det bærer denne preg av. Saftig behagelig anslag. Mørke skogsbær i så vel duft som smak. Dessuten et behagelig og balansert innslag av toner fra opphold på eikefat. Koster 150, og da konkurrerer den med mange andre gode Shiraz-viner fra så vel Australia som Frankrike.

Sterk femmer

Piemonte er et spennende vindistrikt. Totalt om lag 700 kvadratkilometer med vinranker og etter hva jeg har lest skal nær en tredel av alle DOCG-klassifiserte viner i Italia lages her. Mest kjent er de nebbiolobaserte vinene Barolo og Barbaresco, men det lages en rekke gode viner av andre druer som Barbera, Dolcetto og til dels Moscato også. Disse er noe lettere i stilen og inneholder som oftest noe mindre garvesyre. Dermed er de heller ikke så lagringsdyktige som Barolo og Barbaresco.

Forleden hentet vi fram en vin fra Fontanafredda til en svinefilet. Vinen het Duevini Langhe Rosso og inneholdt 70 prosent Barbera og 30 prosent Nebbiolo. Vi har tidligere testet deres Barolo Serralunga dAlba, Fontanafredda Barolo, Briccotondo og Dolcetto, med stor glede. Duevini Langhe er en saftig innbydende vin, men den er ikke så aromarik som vinhusets mer edle dråper. For Duevini koster kun vel 135 og det er fullt ut akseptabelt. Fin miks av røde og mørke bær i duften. Dessuten et lite og fint innslag av kakao/sjokolade. Imponerende lang og god ettersmak. Passet utmerket til svin.

Terningkast fem