Spennende nyheter og kjente godbiter

Foto:

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Vinmonopolet slapp noen nyheter forrige helg, og noen få av dem har jeg rukket å teste.

DEL

To av dem er boksviner, og for å ha et godt sammenlikningsgrunnlag testet jeg samtidig et par andre boksviner i samme prisklasse.

De ivrigste leserne av denne spalten har sikkert fått med seg at jeg i utgangspunktet var noe skeptisk til boksvin når de gjorde sitt inntog i de norske hjem. Delvis med rette, for det var ymse kvalitet på det vi ble tilbudt. Dessuten hadde jeg noen skrekkopplevelser med billige boksviner som noen forsøkte å servere meg ved opphold i land noe lenger sør enn Sinsen.

Men jeg har etter hvert erfart at det finnes mye ok vin på boks. Det eneste du må være klar over er at den har svært begrenset holdbarhet i åpnet tilstand. Så til de to nykommerne jeg har testet, sammen med et par gjengangere i ny tapning.

Fra Chile kommer Concha y Toro Reserva. For dem av dere som har frekventert det svenske Systembolaget er kanskje ikke dette noen nyhet. Der har den vært en bestselger i et drøyt halvår. Prisen er om lag 350 kroner, eller 90 kroner per flaske. Og det er slett ingen upris for denne vinen. Det er altså en reserva, noe som betyr at den har fått et opphold på eikefat, nærmere bestemt fem måneder. Vi tok sjansen og serverte den til en indrefilet med fet saus. Og dette mestret den utmerket. Miksen av chilenernes «egen» drue Camenere, og Cabernet Sauvignon, gir en flott duft av mørke bær, solbær og plommer, med en liten fin eikekarakter. Den er av de fyldigste «pappvinene» vi finner i polets hyller, det vil si middels fyldig pluss og har flott frukt og en behagelig ettersmak som sitter relativt lenge. Dette vil nok bli en av mine «pappfavoritter».

Dagens første sekser, prisen tatt i betraktning.

Kanskje noen lesere etter hvert blir litt lei mine omtaler av viner fra Puglia, enten Primitivo eller Negroamaro, men så lenge det dukket opp en nykommer herfra på boks ble det til at vi måtte teste den. Canti Negroamaro Primitivo er navnet og koster et par tiere mindre enn chileneren. Og vi falt for denne også! Kanskje ikke så rart, da det er Fratelli Martini som står bak, et betydelig vinkompani i Italia, som kanskje er mest kjent for sine «sprudlende» varer. Canti Negroamaro Primitivo inneholder to deler Negroamaro og en del Primitivo, ikke en uvaling blanding. Det gir en saftig myk rødvin, som likevel har nok «kropp» til å takle så vel svin som lam. Flotte kryddersmaker vokser fram. Vi testet samtidig en «nabo», nemlig Da Luca. Begge forsvarer terningkast seks.

Som «kontrollvin» valgte vi Wolf Blass Eaglehawk Shiraz, nå kommet i 2006 årgang. En boks vi har benyttet oss ved tidligere anledninger. Og jeg tror jammen 06 årgangen er den beste vi har smak, om det ikke var slik at vi var i svært godt lune denne dagen. Uansett, flott mørk rød farge, masse dufter av mest mørke bær, selv om det kan være vanskelig å plukke ut ei bestemt bær av Shiraz-viner. Også her snev av eik. Vi blindtestet ei flaske som kontroll og boksen holdt stand.

Det måtte bli en ny sekser for så vel boks som flaske.

Vi ble anbefalt å teste Carrascal 2004. Dette er en blandingsvin av Malbec, Cabernet Sauvignon og Merlot, levert fra Bodega y Cavas de Weinert i vinområdet nummer én i Argentina, nemlig Mendoza. Prisen er kun noen kroner over hundrelappen og vi likte vinen. Behagelig kompleks bærduft, der du finner så vel solbær som bjørnebær. Veldig «typeriktig» bløt og myk i anslaget og du kan trekke ut noen gode tilleggssmaker og dufter som eik, lakris og litt lær kanskje. Vi havnet på en femmer.

Siste testrunde i denne omgang er to italienere i prisklassa rundt 150 kroner. To viner i hovedsak basert på Sangiovese, begge 04-årgang.

Le Farnete Barco Reale di Carmignano 2004 er det lange navnet på den første vi smakte. Le Farnete holder til i Toscana, ikke langt fra Firenze, og skal ifølge kjennere levere kvalitetsvarer tvers igjennom. Og vår testflaske holdt god kvalitet. Dufter mer moreller og plomme enn kirsebær, synes jeg. Dessuten har vinen flott fylde og behagelig lang ettersmak. Det er blandet inn en skvett (20 prosent) cabernet i sangiovesen og det tror jeg er med på å gi den kompleksitet. Etter noe diskusjon havnet vi faktisk på seks øyne på vår terning.

Den andre 04-årgangen vi testet var Nipozzano Chianti Rúfina Riserva, hvor produsenten, den meget anerkjente Marchesi de Frescobaldi, har blandet inn noen dråper av flere andre druer i Sangiovesen. Som sagt, vi har smakt så vel 01 som 03 av denne tidligere og nok en gang smattet vi fornøyd. Her synes jeg nok modne mørke kirsebær er mest framtredende, men bærduften er også her kompleks. Og nettopp kompleksitet, sammen med eleganse, er vel det jeg synes er de mest riktige karakteristikkene av denne vinen. Egentlig et nydelig stykke drikke som like gjerne kunne ha kostet 50 til 100 kroner mer uten at jeg hadde reagert så lenge man handler i Norge!

Klink sekser.

Artikkeltags