Jeg skal ærlig innrømme at sørafrikansk vin ikke har vært av dem jeg har brukt mest tid på å utforske de seinere åra, selv om de har noen godbiter jeg har lagt i vinkjelleren. Men så lenge verdens fokus er rettet mot landet, bør vi med oss noen viner landet har hatt suksess med.

Sør-Afrikas egen drue, Pinotage, har en svært interessant historie. Kjemiker Abraham Izak Perold (18801941) ved universitetet i Cape Town ble sendt på «verdensturné» for å hente druer de trodde kunne være aktuelle å plante i regionen. Han kom tilbake med 177 ulike druetyper. Så krysset han Pinot Noir med Hermitage, og derav kommer navnet Pinotage. Den første kommersielle planting av Pinotage skal ha funnet sted i 1943.

Drua viste seg å være være robust, modnet tidlig og ga stor avling. Dermed oppstår det som ofte skjer: Det ble masseprodusert middelmådig vin. Men det finnes alltid produsenter som jakter på noe bedre, og vinen viste seg å ha godt av litt lagring, også på eikefat. Ut over 90-tallet ble Pinotage oftere og oftere nevnt i positive ordelag blant vinkjennere. Jeg har et noe avmålt forhold til drua. En av årsakene kan kanskje være at det ikke er altfor mange toppviner som har funnet veien til de norske utsalgsstedene. For mange av Pinotage-vinene er blitt sånn «akkurat passe», men ikke så mye mer. Men som sagt, jeg har noen jeg kan anbefale:

Savannah Pinotage Fairtrade tiltalte meg. Ikke fordi det er en Fairtrade-vare, selv om det jo bare er et pluss nei, det var rett og slett et hyggelig bekjentskap. Fruktig frisk og balansert kompleks bærduft der jeg i hvert fall fant bjørnebær og mørke plommer. Dessuten det lille snevet av lakris jeg er så svak for. Koster en hundrings i kategori fire, det vil si at mange utsalg har den. Terningkast fem

Nylig testet jeg LAvenir Pinotage 2009. Et helt nytt bekjentskap. Koster også en hundrings og er ikke så ulik Savannah. Også her hintet av lakris, samt et lite innslag av røyk, noe som også er vanlig for mange Pinotage-viner. Terningkast fem

Noe helt annet er Barista 2009. Ja, den er spesiell, med sitt kaffepreg. Men jeg fikk sansen for den da den ble lansert, om enn i små doser. Det er så mye duft av kaffe at du må absolutt like kaffeduft. Jo da, det er bær der også, som plomme, men jammen tror jeg ikke jeg like gjerne dufter sjokolade og vanilje. Dessuten stor fylde. Sterk femmer

Robertson Cabernet Sauvignon koster om lag en hundrelapp og er en egnet vin til sommerens grillmat. På kanten for mye syltetøy etter min smak, blant mørke bær som solbær og plomme. Men den tar seg opp gjennom lakris og krydder. Middels fylde. Sterk firer

Et lite hakk bedre synes jeg Nederburg Winemasters Shiraz er. Heller ingen tungvekter, men noe mer fylde enn ovennevnte. Fin kompleks duft av mørke bær fra så vel skog som hage. Krydder i avslutningen. Koster litt over hundre og finnes i kategori seks. Terningkast fem

Men som tidligere nevnt; jeg synes man i Sør-Afrika lager mye svært godt av andre druer enn Pinotage. En vin jeg aldri kan få nok av er La Motte, både deres Cabernet Sauvignon og Shiraz, selv om Cabernet nok blir førstevalg. Selvsagt en helt annen pris, henholdsvis 240 og 230, men skal du virkelig ha en fantastisk vin fra Sør-Afrika, er dette et supert valg. Cabernet har selvsagt noe solbær, men det er alle de andre flotte nyansene som gjør dette til noe ekstra. Dessuten; en fyldigere vin skal du lete lenge etter. I tillegg utrolig flott frukt og en strålende og lang ettersmak. Shiraz har også det meste. Stor fylde med mest bjørnebær, med nydelige urter og kryddere i tillegg. Fram mot finalehelga bør du sikre deg en av disse to. Begge får: Klink sekser