Gå til sidens hovedinnhold

Smakfullt nytt

Artikkelen er over 10 år gammel

Jeg har ved et par anledninger tidligere omtalt min lille svakhet for druen Aglianico.

Derfor var jeg spent på siste tilgjengelige årgang av Guardiolo Rosso Riserva, da den jo var strålende både i 05 og 06. I 05 hadde man blandet fire deler Sangiovese med en del Aglianico. Året etter økte man andelen Aglianico til 35 prosent, mens i siste årgang, 07, utgjør den størstedelen, nemlig 75 prosent. Turte man virkelig å «lefle» med en sikker vinner på denne måten? Og hva godt kunne komme ut av det? Jo, en litt annerledes vin, men den har beholdt sin energi på en flott måte.

Aglianico, som vel er en variant av det italienske ordet for gresk, ellenico, er ei drue som trives best i de sørlige trakter av Italia. Guardiolo Rosso Riserva kommer fra Campania. Den har, etter min smak, et flott kraftig bærpreg, er fruktig og ganske intens. Noen ganger kan det bli vel mye syre, men i Guardiolo Rosso Riserva er det flott balanse tvers igjennom. Den er fruktig med masse mørke bær, som svarte kirsebær, moreller og plommer. Dessuten et lite innslag av sviske og lakris. Så til en penge av vel 110 er dette et svært godt valg i polets hyller. Og den finnes i mange utsalg. Middels fylde pluss. Fargen og intensiteten kan få en til å tro at den er enda fyldigere. Tåler tre-fire år i en god vinkjeller, men er strålende allerede nå.

Sterk femmer

Forrige helg serverte vi kylling og fant, litt tilfeldig må jeg innrømme, fram ei flaske Lacrima di Moro dAlba fra en produsent som heter Velenosi. for meg et nytt bekjentskap. Men du verden, her ble vi positivt overrasket. Nå har jeg smakt vin laget av Lacrima tidligere, og alltid smattet fornøyd. Men det er lenge mellom hver gang, altfor lenge mener jeg nå etter å ha hygget meg med flaska fra Velenosi. Hva jeg fant? Jo, nydelig søt blåbær. Tenk deg at du tar en neve modne blåbær i hånda, strør forsiktig litt sukker på og knuser dem der og da inne i hånda og sniffer. Slik dufter Lacrima sammen med modne kirsebær, selvfølgelig. Det er jo knapt ei italiensk drue du ikke kan assosiere med kirsebær. Druen trives best i regionen Marche, «midt» i landet. Den skal visstnok være «steingammel», om enn ikke så gammel som det vinframstillingsutstyret man nå har funnet i en grotte i Armenia. Det skal visstnok være over 6000 år gammelt. Vinen fra Velenosi koster om lag 135, og det er den absolutt verdt. Strålende fylde og balansert nydelig ettersmak.

Terningkast seks

Vi må plukke med oss litt hvitt også. Som lesere sikkert har observert velger jeg svært ofte fransk når jeg plukker hvitt., noen ganger Nord-Italia. Denne gangen har jeg tatt turen helt ned til Sør-Afrika. Herfra har jeg nylig omtalt en rødvin fra Mullineux. Denne gangen altså hvitt. Navnet er så enkelt som Mullineux White. Men vinen er slett ikke «enkel». Nei, den er kompleks innbydende. Jeg er overbevist om at svært mange vil rangere blant sine aller beste hvite. Selv var jeg litt ambivalent, mest fordi jeg trives best med svært tørre og stramme hvite viner. Men etter hvert som jeg rullet noen slurker i munnen ble jeg blidere og blidere. Duften har fine innslag av moden tropisk frukt. Dessuten et lite innslag av honning (det er dette jeg var skeptisk til!). Mest Chenin Blanc, men også Viognier og Clairette. Dette er ingen hverdagsvin, den koster tross alt to lapper. Men som følge til en helgemiddag med god rød fisk, scampi eller hvit fugl, helt strålende. All skepsis forsvant.

Terningkast 6

Ukas tilbud blir en søster av forrige helgs «kongevin» fra Paolo Scavino. Denne gang en «fersking», Paolo Scavino Langhe Nebbiolo 2007. Altså en 100 prosent Nebbiolo, men i tråd med Scavinos filosofi en «moderne» Nebbiolo. Det betyr mørk, flott farge, lagring på små eikefat, kompleks duft av så vel mørke som røde bær og det jeg alltid leter etter; litt lakris mot slutten. Derfor blir dette en vin etter min smak. Koster også to lapper, men hvor mange gode Nebbiolo-viner får du for det? Nydelig til lam.

Sterk femmer