Ripasso og andre godbiter

Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Det dukker opp flere godbiter i Vinmonopolets hyller vinterstid. Noen er helt nye i sortimentet mens andre kommer i ny, og kanskje forbedret årgang.

DEL

Vi har testet noen av dem og kan forsikre dere om at polet fortsatt er like dyktige til å ta inn drikkevarer. I dag blir det for øvrig mye ripassoviner.

Av den enkle grunn at vi har dyktige importører og dyktige folk innen monopolet er jeg faktisk motstander av at vin skal bli en vare i våre butikkjeder. Da er jeg redd det blir mye «billig kartongvin» og lite kvalitetsvarer. For slike kjeder er først og fremst ute etter volumselgere. I større byer kan vi nok regne med at det også blir rom for kvalitetsprodukter, men rundt om i de grisgrendte strøk er jeg overbevist om at utvalget blir smalt.

Dagens rundreise starter nord i støvellandet, nærmere bestemt i Veneto-dalen hvor ripasso-vinene blir laget. Trives du med amaroneviner, ja så trives du nok også med ripasso-viner som jo har fått en annen gjæring på restene etter amaroneproduksjon. Denne prosessen er med på å gjøre vinene mer komplekse, mer rike på dufter og «fastere i fisken». Dessuten får du nydelige ripassoviner til knapt det halve av en god Amarone. Selvsagt kan du finne svært dyre ripassoviner også, men da ville jeg nok heller velge en «ekte» Amarone. Derfor har vi holdt oss til et prisnivå som ligger mellom 120 og 200 kroner.

Rimelig og svært god er Falasco Valpolicella Ripasso 2004/2005. Kun 120 kroner og det er denne så absolutt verdt. Flott mørk rød farge slik en «vintervin» skal være og masse duft av mørk kirsebær og plomme. Vi finner også rosiner, svisker og eik. Her er det to deler Corvina og en del Rondinella. Vi har testet flere årganger av denne tidligere og den siste er av de aller beste. Med min forkjærlighet for «kraftpakker» fra Veneto så blir dette dagens første sekser.

En annen nydelig ripasso er Regolo som nå har kommet med sin 2004-årgang. Til 130 små får du en saftig og innbydende vin laget av Corvina. Dufter plomme, litt skogsbær og selvsagt moden kirsebær. Men også her finner jeg rosinene og faktisk litt sjokolade. Sannsynligvis vil denne vinen utvikle seg ytterligere et par tre år. Jeg plasserer den helt på høyde med Falasco og dermed en ny sekser på terningen.

Skal vi krabbe litt oppover på prisstigen så plukker vi med oss Sagramoso Valpolicella Superiore Ripasso 2003, av den enkle grunn av vi nylig har anvendt den til et måltid med lammelår. Og selvsagt passet den som hånd i hanske. Her er det benyttet flere av de lokal druene i Veneto og vi får da en flott kompleks duft med flere ulike bær, men vi klarer da å finne igjen mørke kirsebær. En liten fin sødme vokser fram mens vinen hviler i munnen. Men sett opp mot de to førstnevnte, og noen tiere dyrere, ja så blir det en sterk femmer på terningen.

Vi har tidligere omtalt vinhusene Tommasi og Masi, og vi må i denne sammenhengen også plukke fram deres ripassoviner. Tommasi Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2004 er den siste fra Tommasi. Nå nærmer vi oss 180 så vi forventer kvalitet. Og det får vi. Igjen et blandingsprodukt av Corvina, Rondinella og her litt Molinara. Det gir oss kompleks aroma av så vel mørke som røde bær. Litt lite «amaronepreg» kanskje, og derfor havner terningen på fem.

Brolo di Campofiorin 2003 fra Masi har vi vel omtalt tidlige, men vi mener den hører hjemme i en slik oversikt. En nydelig ripasso, flott balanse, tett og med masse duft og smak. Selv om vi nå er farlig nær 200 så er vi ikke i tvil, det blir terningkast seks.

Fra Masi kommer også Serègo Alighieri Valpolicella dell’Anniversario. På polet finner vi 2000 årgangen, men jeg regner med at den siste de har lagt ut for salg, 2003-årgangen, også blir å få her til lands om kort tid. 2000 er imidlertid en flott vin med mest kirsebær og fin sødme under veis. Flott lang ettersmak og så lenge vi er i det gode hjørnet blir det også her terningkast seks.

Artikkeltags