Rimelige edle dråper

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Etter et par runder med relativt dyrt drikke til så vel lam som vilt har vi i dag kun hentet fram viner til pluss-minus en hundrelapp.

DEL

Nettopp hundrelappen var i flere år ei magisk prisgrense. En rekke importører la press på vinhus de handlet med nettopp for å få satt prisen i Norge til 99.90. Nå ser det ut til at denne grense langt fra er så absolutt lenger. Flere og flere som tar en tur på Vinmonopolet er mer opptatt av flaskas innhold enn akkurat prisen, skal vi tolke representanter for polet rett.

Jeg har ved noen anledninger skrevet at jeg er svak for noen druer med litt «trøkk». Et par av dem finner vi et stykke ned på den italienske støvel, blant annet i Puglia. Druene Negroamaro og Primitivo ble tidligere ofte omtalt som litt «rå». Dessuten var det vel så som så med kvaliteten på en del av av produktene. Men det siste tiåret og drøyt det ser vi at kvaliteten har blitt langt bedre og jevnere også i denne delen av Italia. Forleden testet vi tre rimelige viner fra dette området.

Først en nykommer ved navn Mandorla Negroamaro Primitivo 2011. Koster knapt 90 kroner, så i så måte et svært rimelig kjøp. 70 prosent «sort bittert» som Negroamaro betyr, og 30 prosent Primitivo. Mandorla betyr vel mandel på italiensk, og det finnes et musikkinstrument (en lutt?) med det samme navnet. Vinen er helt grei, uten at man blir panegyrisk. Den har et bløtt behagelig anslag og slik fortsetter det. Bløtt og snilt. Bra kompleks, litt ubestemmelig, duft av både mørke og røde bær. Litt kort. Egentlig kosevin – alene- en onsdag på terrassen. Terningen vaklet, men havnet til slutt på; Terningkast 4

Vi testet samtidig en gammel kjenning, Due Palme Salice Salentino 2011. Her er det en femdel Malvasia Nera sammen med Negroamaro, en meget vellykket blend. Fin kompleks duft hvor vi finner så vel moreller som kirsebær og et snev av mørke skogsbær. Vinen ha fått noen måneder på eikefat, akkurat nok til å gi et fin innslag av tre og vanilje uten å bli pompøs. Fin balanse hele veien. Koster et par tiere mer enn Mandorla.

Siste «Puglia-vin» vi testet var ei flaske Mezzomondo Negroamaro 2011 jeg fant i kjelleren. Dette er en vin vi jo egentlig forbinder med BiB. En vellykket sådan. Flaska er dessverre i bestilling. Dessverre fordi selv om jeg trives utmerket med denne vinen som BiB var den enda bedre på flaske. Noe mer rustikk enn de to andre vi smakte, men først og fremst skilte den seg ut med sin fylde. Dermed virket også vinen mer kompleks. Dessuten, bløtt behagelig anslag og fin frukt. En liten andel Primitivo er tilsatt Negroamaro. Koster en hundrings. Med pris og kvalitet etter i forhold til hverandre ble det;

Forleden tok jeg meg tid til å lage lammeskank med godt innkokt rødvinssaus. Fra kjelleren hentet jeg opp en av mine favoritter, argentineren Weinert Carrascal. En utsøkt blend av Cabernet Sauvignon, Malbec og Merlot. Nydelig balanse, godt integrert eik, fin frukt, ja det meste. Koster noen små kroner over hundre.

Ukas anbefaling blir nok en argentiner, Inca Tannat. Kunne like gjerne valgt deres Bonarda. Begge er utsøkte viner til gunstige priser så vidt over hundre. Nydelige skogsbær i skjønn forening. «Snille» tanniner, myk og behagelig med imponerende ettersmak. Dessuten, denne har «alle».

Artikkeltags