Gå til sidens hovedinnhold

Rimelig og godt

Artikkelen er over 10 år gammel

I 1902 ble øya Martinique i Karibia rammet av vulkanutbrudd og byen Saint-Pierre ble fullstendig ødelagt. 30.000 mennesker omkom i byen som hadde fått navn under fransk herredømme.

I Frankrike finner vi en rekke mindre steder/byer med samme navn, selv har vi gjestet et par av dem.

Fra området Côtes-du-Rhône har vi nettopp hygget oss med en flaske hvitvin med samme navn, Caves Saint-Pierre Preference Côtes-du-Rhône 2008. Nå er det ikke så svært lenge siden vi testet Saint Pierre, men vi hadde liksom tatt mål av oss til på å være svært så nøkterne i valg av viner denne gangen, og derfor ble nettopp denne vinen hentet fram til vår franske fiskesuppe. Vinen er laget av Grenache Blanc og Viogner. Mest Grenache. Det gir en gul farge, og duft av gule og grønne epler, men selvsagt også sitrus. Dessuten kan du finne litt tropiske frukter om du snuser godt. Dette er ingen komplisert vin, men en likandes hvit vin som er god alene og til sjømat uten tunge sauser.

Terningkast fem

Forleden fikk jeg en e-post som lurte på om jeg kunne skrive litt om de tre rimeligste røde vinene fra Masi som finnes i norske utsalg, nemlig Masi Modello delle Venezie Rosso, Masi Bonacosta Valpolicella Classico og Masi Passo Doble. Aller først, de to første er produsert i Veneto-distriktet, mens den siste er fra Mendoza i Argentina.

Masi Modello delle Venezie Rosso koster akkurat en lapp og er for siste tilgjengelige årgang laget av «lokale» druer som blant annet Refosco og Raboso Veronese. Så vidt meg bekjent har de endret noe på druesammensetningen opp gjennom årene. Vinen ser fyldigere ut enn hva den egentlig er. For dette er en lett, ung fruktig vin. Den er snill, selv om det dukker opp noen tanniner mot slutten, og dufter og smaker mest kirsebær. For meg en typisk fredagsvin til pizza eller pasta. Absolutt et trivelig bekjentskap.

Terningkast fem

Masi Bonacosta Valpolicella Classico er som sagt også fra Veneto, det sier jo navnet Valpolicella. Vinen er laget av de typiske druene for Valpolicella-området, nemlig Corvina, Rodinella og litt Molinara. Koster 125, og det er den verdt. Men nok en gang snakker vi om en ung fruktig lettdrikkelig vin. Noe mer fylde enn i førstnevnte. men heller ikke her er det fylden som imponerer. Nei, heller fruktigheten og det fine innslaget av eik, urter og krydder. Nok en typisk «fredagsvin» til pizza og pasta, men den fikser fint hvitt kjøtt også.

Terningkast 5

Masi Passo Doble koster det samme som Bonacosta-en, og det er etter mitt syn et røverkjøp. Dette er en ripasso, det vil si den er laget delvis av tørkede druer. Det betyr stor konsentrasjon, flott fylde, og så vel lakris som mokka i duft og smak. Til 120 må dette være et av de aller beste kjøp på polet. Druene er Malbec, Corvina og litt Merlot. Det betyr masse mørke flotte bær fra så vel skog som hage, nesten sort av farge og en vin du kan benytte til alt av hvitt og rødt kjøtt.

Klink sekser

Litt før jul ble jeg oppfordret til å teste en «ny» boks som kom på markedet. Med ny mener jeg en boks som visstnok har en dobbelt pose, og derfor skulle kunne holde på kvaliteten noe lengre enn de ordinære BiB-vinene. Vinen het Da Luca Barbera fra Piemonte og boksens størrelse var tre flasker. Pris om lag 300. Vi lot den stå framme på benken en knapp måned mens vi tidvis tok et glass. Og ja; den holdt på kvaliteten rimelig bra måneden ut. Men hva med vinen? Jo da, en typeriktig Barbera. Frisk og spenstig ja, nesten fyrig. Selvsagt mest kirsebær i så vel duft som smak, men vi fant også lakris, og da er jo undertegnede frelst! En kosevin. Middels fylde.

Terningkast fem

Ukas anbefaling blir en annen Barbera. Dal Nostro Giardino Barbera dAsti er det fulle og hele navnet. Koster knapt 130. Igjen en ung frisk vin, bløtt behagelig anslag. Mest mørke modne kirsebær. Dukker opp en del fat under veis. En svært anvendelig vin. Terningkast fem