Flere av de vinene vi presenterer denne gangen er rimelige, men likevel svært gode. Men for en gangs skyld starter vi med de aller beste (og dyreste). Navnet er Post Scriptum de Chryseia 2008 fra Douro i Portugal og etiketten lokker ingen! Hvit med enkel skrift. Det som imidlertid bør lokke er innholdet. En utrolig kompleks vin med nydelige toner av masse mørke bær. Et skikkelig blandingsprodukt hvor halve innholdet er Touriga Franca (portvinsdrua) mens resten deles mellom den portugisiske nasjonaldrua Touriga Nacional, Tinta Roriz (Tempranillo) og Tinta Barocca. Vinen er i bestillingsutvalget og koster to lapper. Men dette er en vin utsalg absolutt bør vurdere å ta inn uansett. Flott fylde og tanninene er godt temmet, uten at vinen mister snerten i avslutningen. Helt ypperlig til lammesteik, for det var det vi serverte. Men den er helt sikkert like god til alt rødt kjøtt. Selv om den er ung, 2008, er den konsumferdig, men jeg tror du fint kan oppbevare den noen år i en god kjeller.
Klink sekser.
Like god er Mullineux Syrah 2008 fra Swartland i Sør-Afrika. Denne kniver hardt med en annen Syrah fra Sør-Afrika jeg er meget svak for, La Motte. Mullineux er en tier rimeligere, om man kan kalle en vin til 218 kroner rimelig. Men som sagt det er strålende drikke. Selv om den ikke er riktig så fyldig som La Motte er den kompleks, med rundt bløtt og behagelig i anslaget. Mørke deilige frukter, og så det jeg er så svak for, liflig lakris. Blir helt sikkert bare bedre og bedre de nærmeste åra.
Terningkast seks.
Så et par rimeligere viner. Ihuga lesere av denne spalten har sikkert lagt merke til at jeg trives godt med druen Primitivo. For kun en hundrelapp kan du skaffe deg Galante Primitivo 2008 fra Puglia. Produsenten Racemi er for meg ukjent, men her har de i hvert fall laget godt drikke. Dufter en blanding av bjørnebær og solbær og jammen tror jeg det finnes litt mørke kirsebær der også. Jeg trives som regel bedre med en Primitivo fra Italia enn en Zinfandel (samme drue) fra California. Årsaken er at jeg synes det er mer «power» i italieneren.
Sterk femmer.
En annen rimelig vin vi trygt kan anbefale er Fraga do Facho 2008. Den kommer fra samme området som vinen vi omtalte først i dagens spalte, Douro i Portugal. Men denne koster altså det halve. Overraskende god fylde, så du trygt kan benytte den til kjøttmat av alle slag. Den er i kategori 6, det vil si du finner den i Gjøvik. Laget av mest Tinta Roriz (Tempranillo), men med gode innslag av Touriga Nacional, touriga Franca og litt Tinta Barrocca.
Den er en tanke over middels i fylde og har tanniner du merker er der. Derfor tror jeg den fint kan gå til rødt kjøtt, men er nok aller best til en svinefilet eller en lammekotelett.
Terningkast fem.
Ripassoviner kan jeg smake i det uendelige. Alltid interessant, ikke minst i sammenheng med storebror Amarone. Noen ganger må jeg innrømme at jeg blir skuffet, da jeg av en «moderne» ripasso alltid forventer et snev av svisker/rosiner og gjerne litt lakris og urter. Av og til mistenker jeg enkelte produsenter for å «jukse» litt i timen og at man nok er sparsom med å tilsette tørkede druer, eller la vanlig Valpolicella få nok tid sammen med restene fra amaroneproduksjon. Men det kan jo hende dette kun er innbilning. Dagens ripasso er jeg imidlertid helt sikker på er laget etter alle kunstens regler. Et utrolig godt kjøp spør du meg. Hva vi snakker om? Jo, Begali Lorenzo Valpolicella Classico Ripasso Superiore 2008. Utrolig lekker ripasso og her finner jeg det jeg søker. Svisker og rosiner blant kirsebæra. Nydelig ettersmak man kan smatte på svært lenge og da dukker det opp en fin sødme med noen lekre krydder/urtetoner. Når så prisen er holdt til 140 raske, så er det for meg ingen tvil om at dette kan bli en volumselger.
Terningkast seks.