Nykommer i januarslippet

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Jeg streifet slippet 10. januar så vidt i forrige spalte. Nå har jeg fått noe bedre tid til å teste noen flere, så derfor blir det mest nykommere i dagens spalte.

En periode av mitt «vin-liv» var jeg opphengt i Bordeaux-viner. Jeg forsøkte å bli kjent med en rekke appellasjoner, som Medoc, Saint-Emilion, Pauillac, Pomerol, Sauternes og Graves. Men jeg gikk meg vill og dro til andre land og vinmarker, ikke minst i Italia. Likevel innrømmer jeg glatt at en god Bordeaux er ypperlig drikke, men dessverre synes jeg ofte prisen er vel høy.

Derfor var det med en viss spenning jeg testet en nykommer forleden. Château d’Eyran 2011 fra Bordeaux og til en meget overkommelig pris, 180 kroner. Den finner du i butikkategori 6, altså på Gjøvik. Den har «riktig» farge, det vi vel kaller Bordeaux-rød, det vil si den har en dyp rød farge. Dette er, som svært mange Bordeaux-viner, en blend. En halvdel Cabernet Sauvignon, nesten like mye Merlot, og en liten dash med Petit Verdot. Så vel duft som smak går mot mørke bær fra både hage og skog. Solbær, plomme, bjørnebær. Dessuten passe doser av preg fra fatlagring. Friskt anslag, relativt tørr og med tanniner som forteller deg at det nok er et pluss om du serverer egnet mat til. Mat som lam eller storfe. Dette er en sjeldent god Bordeaux til 180, og jeg er overbevist om at den bare blir bedre de neste fire–fem årene. Kanskje dette er en Bordeaux som henter meg tilbake til en ny Bordeaux-periode?Terningkast seks

Forleden omtalte vi en strålende vin fra området Carianne sør i Rhône-dalen i Frankrike, Saint Andeol. Det inspirerte meg til å prøve en ny fra samme sted, Texier Cairanne 2011. Denne koster noen få kroner mer enn Saint Andeol, det vil si drøyt 140. Men den er verdt hver krone. Dette er rett og slett en elegant Rhône-vin. Aller mest preget av Grenache, ikke så rart da blenden inneholder 85 prosent Grenace, 10 prosent Cinsault og en skvett Syrah. Det betyr mest en miks av godt knuste skogsbær. Imponerende lengde. Vi brukte den til marinert lammekarré med rødvinssaus, og den satt som et skudd. Dette er garantert en vin jeg henter noen flakser av og legger i kjelleren. den tåler sikkert et par tre år der.

Terningkast seks

Vi har nylig testet det meste det chilenske vinhuset Viña la Rosa har å by på her til lands. Blant annet et par viner basert på chilenernes egen drue, Carmenere. Men det kommer vi tilbake til. I dag tar vi med oss deres Merlot. En rimelig vin til noen få kroner over hundre. Vår «medtester» fant den svært innbydende. I tillegg til Merlot har de spandert på fem prosent her av Syrah og Malbec. Resultatet er en typisk «folkevin», med snille tanniner, frisk frukt og middels fylde. Skogsbær, plomme, litt eik og urter. Kategori 5 betyr at en rekke utsalg har den i sin portefølje. Det betyr at den har mulighet til å bli en volumselger.

Terningkast fem

Ukas anbefaling er jeg overhodet ikke i tvil om. En vin jeg har hygget meg med i en årrekke har kommet med ny årgang. Det er alltid spennende med nye årganger av viner du har et spesielt forhold til. Dessuten har jeg ved en anledning besøkt Frescobaldi og vingården i Toscana hvor nettopp Nipozzano Chianti Rúfina Riserva dyrkes og produseres. Vinen som nå er sluppet er 2010-årgang. En noe varierende årgang i ulike deler av Nord-Italia. Men oppe i Nipozzano må forholdene ha vært perfekte. Jeg tror dette er den aller beste Nipozzano Chianti Rúfina Riserva jeg har smakt.

Laget av Sangiovese, men de spanderer ofte litt Cabernet, Merlot og muligens Malvasia for å gi vinen sin spesielle karakter. Selvsagt kirsebær, men også andre nydelige bær. Dessuten. I en Nipozzano finner jeg alltid litt lakris. Imponerende lang ettersmak i en vin til knapt 160. Svært anvendelig vin.

Klink sekser

Artikkeltags