«Nye» italienere

Artikkelen er over 10 år gammel

For mange har nok Italia framstått som et av de mest spennende vinlandene en periode.

DEL

Ikke minst blant «Ola nordmann», som gjennom en lang høst og en kjølig vinter ønsker seg en «varm», bløt, rund rødvin med minst middels fylde og relativt robust kropp. Slike viner går jo greit til det meste av kjøttmat. Det betyr at de også følger oss når grillsesongen tar tak en gang etter at sola har tatt skikkelig tak. Personlig har jeg også stor sans for italiensk vin, og jeg synes de har utviklet en langt jevnere kvalitet i løpet av de siste to-tre tiårene. Men dette betyr ikke at jeg ikke nyter gode viner fra andre land i Europa og fra andre kontinenter også. Men i dagens spalte skal vi ha Italia i fokus.

Jeg tror den første Serego Alighieri-vinen fra Toscana var deres Podori del Bello Ovile, 04-årgang. Som kjent holder Alighieri til i Veneto og er en del av Masi-konsernet. Dette er en vin basert på Sangiovese, men med innslag av Canaiolo og Ciliegiolo. Førstnevnte drue er mest kjent for sin gode duft. Vinen, som koster 130, har tett mørk rød farge og har mye smak, noe jeg faller for. Derfor er den vel også best egnet til smaksrike retter av rødt kjøtt. Mest kirsebær, men også godt krydret med blant annet lakris. Terningkast seks.

Vi må selvsagt plukke med oss noen Chianti-er når vi er her i Toscana. En som jeg nylig har testet er Chianti Colli Senesi Terre di Siena 2006. Langt innfløkt navn, men en strålende vin. Samme pris som Alighieri. Saftig og relativt syrlig vin med mest kirsebær i duft og smak, selvsagt. Men vi finner også litt lær. Nok en sterk femmer.

Samme pris, samme drue finner du i Felsina Berardenga Chianti Classico. Litt mer sødme her og et bløtt elegant anslag. Denne falt vårt selskap virkelig i smak. Også fordi den hadde noe mer spennende avslutning. Terningen havnet på seks.

Siste Chianti vi testet var fra Fattoria di Rietine og var en 06-årgang. Igjen en vin som falt i smak. Mørke flotte kirsebær i så vel duft som smak. Blir helt sikkert bedre om et partre år, vil jeg tro. Men allerede nå et hyggelig bekjentskap. Her er det blandet inn 20 prosent Merlot, og det har den nytt godt av. Kanskje det er årsaken til at tanninene virker litt snillere, og at vi finner litt sjokolade mot slutten. Terningkast fem eller seks? Tja, vi havnet på fem til slutt på grunn av prisen, drøye 150.

Vi har tidligere omtalt mange viner fra Puglia, også Feudi di San Marzano Negro Amaro. Nå har 2006-årgangen kommet, og den er en typeriktig Negroamaro. Dufter litt søte mørke bær, mest skogsbær. Bløt og behagelig i anslaget, fin og fyldig kropp og forholdsvis kompleks. Dessuten rimelig, kun 95 kroner. Igjen litt diskusjon om terningen, men den havnet på en sterk femmer.

Serverer du pizza på en fredag og ønsker en italiener som står greit til det, kan et alternativ være Prunotto Barbera d’Alba. Det er jo ofte slik at om man er i tvil om valg av vin til typiske retter i et land, ja så finner man landets- og ofte regionens egen vin. Det bruker å fungere. Unge viner av Barbera dufter og smaker som oftest mest av kirsebær, men av og til også gode innslag av mørke plommer. Her er det nok kirsebær som dukker opp. Men jeg trives med denne hvor jeg også finner hint av så vel blomster som vanilje, det siste etter noen måneder på fat. Pris 130 og terningen falt ned på fem øyne.

Vi må også ta med oss en vin laget av Dolcetto, nemlig San Luigi Dolcetto di Dogliani 2006. For oss et nytt hyggelig bekjentskap fra Langhe i Piemonte. En typeriktig Dolcetto med klart kirsebærpreg. Fruktig, balansert anslag og en sånn man nikker «nei dette var en trivelig vin», til. Sterk femmer, mest på grunn av litt høy pris 160 kroner.

Ukas anbefaling blir Fontanafredda Barolo. Kanskje ikke den beste baroloen jeg har smakt, men dette er en relativt «snill» barolo. For Nebbiolo-druen kan være kanskje så «bisk» av og til. Her derimot får du en barolo med de rette duftene av litt fioler, tjære og lakris uten illsinte tanniner. Dessuten en flott smakskurve hvor de gode smakene sitter lenge lenge. Jo da, kostbar er den. Du får fire flasker for en tusing. Men noen ganger...
Terningkast fem.

Artikkeltags