Nok en gang litt av hvert

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Jeg har kommet ganske så langt i test av nykommere og nye årganger i januarslippet, og noen av dem blir med blant dagens dråper.

DEL

I motsetning til forrige fredag hvor vi bare mesket oss med røde dråper skal vi i dag også plukke litt hvitt. For det er nå engang sånn at vi spiser fiske flere dager hver uke og det er ikke alltid det er torsk med en lett rødvin vi serverer! Til fiskesuppa med hummerfond må det være hvitt, gjerne så crispy som bare mulig for undertegnede. Dessuten skal vi ta noen avstikkere fra temaet vi har hatt et par uker, «Frankrike», og svirre helt uten mål og mening rundt om til andre vinland.

Men først til Frankrike likevel, og en svært prisgunstig vin. Plaimont, Tradition, Côtes de Gascogne til kun 90 små. Hva kan man få til så få skillinger? Tja, en vin laget av «cognac-druene» Ugni Blanc og Colombard. Ugni Blanc kjenner vi som ei drue med svært høyt innhold av syre, mens Colombard vet vi kan ha nydelige aromaer av så vel fersken som sitron, ikke minst i regionen Côtes de Gascogne sørvest i Frankrike. Men jeg synes faktisk vi fant mest stikkelsbær sammen med sitrus og en anelse kiwi. Vinen er enkel, frisk og innbydende. Syra er helt grei. En sommerdag med beina dinglende i vannkanten og et glass godt avkjølt Plaimont tror jeg terningen hadde havnet på fem. Nå ble det;

Sterk firer

Cellier des Dauphins Signature Vieilles Vignes Côtes-du-Rhône 2010 er det svært lange navnet, men Cellier des Dauphins fra Côtes-du-Rhône er en gammel kjenning. Det må være minst 15 år siden jeg første gang smakte Cellier des Dauphins for første gang. Den gang en svært rimelig Côte-du-Rhône kan jeg minnes. Jeg er rimelig sikker på at 2010 årgangen av «Signature Vieilles Vignes» er langt bedre enn vinen vi smakte for 15 år siden. Denne utgaven er en bløt, rund og behagelig vin. En «folkevin» med stort anvendelsesområde. Dette er en blend med mest Grenache samt Syrah. Det gir en ganske så kompleks og innbydende duft med mest solbær og svarte kirsebær. Fin balansert avslutning med moden frukt og fine innslag av krydder. Nei da, ingen «kjempevin» fra Côtes-du-Rhône, men fortsatt får du mye vin for pengene med de 115 småkronene du må ut med. Best til svin og lam?

Terningkast fem

Så en kjenninger i ny årgang, Kaiken Malbec Reserva fra Argentina. Jeg har skrevet det tidligere og vil fortsatt hevde det, at argentinske viner er noen av de aller beste kjøpene hos Vinmonopolet. De er gunstig priset og er «norske» i smaken med sin fylde og «mørke» aromaer/smaker. Kaiken Malbec Reserva er ikke noe unntak. Fin balansert aroma med mest mørke (plomme) og litt røde bær i skjønn forening. Malbec-drua trives som kjent utmerket i Argentina. Jeg fristes ofte til å velge argentinsk når grillen fyres opp, og dette er også en vin til grillsesongen. Men vi serverte den forleden til marinert entrecôte og det satt utmerket. Til 130 er dette et meget godt kjøp.

Sterk femmer

For tre–fire år siden hadde jeg ei reise til California og besøkte blant annet Napa Walley. Men det var i en vinstue i på Fisherman’s Wharf i San Francisco jeg testet en rekke nydelige viner fra regionen, blant annet var dette første gangen jeg smake Ravenswood Single Vineyard Dickerson Zinfandel samt Ravenswood Icon. Sistnevnte har jeg ikke hatt smak siden. Ikke fordi vinen ikke var en topp vin, men fordi den koster over 700!

Førstnevnte derimot koster «bare» vel 400, så som et alternativ til en Amarone er det et ok kjøp! Vinen er nesten sort, men dufter og smaker faktisk like mye modne bringebær enn svarte hage- og skogsbær. Det mest imponerende er en fantastisk fylde som vinen bærer med eleganse hele veien. Dessuten liflige kryddere.

Klink sekser

Artikkeltags