Noen vårlige dråper

Artikkelen er over 6 år gammel

Dagene er blitt betraktelig lengre. Sola varmer, og du skal ikke se bort i fra at det er mulig å innta et måltid, i hvert fall et lite glass, på terrassen selv før påske.

DEL

Derfor blir det noen vårlige toner vi byr på i dag. Litt hvitt, litt rosa og litt rødt.

En hvitvin vi trives godt med, og som du finner både på flaske og som BiB (kjekt å ha), er Sancerre fra Paul Buisse. Deres hovedbøle finner du om du kjører raskt et par drøye timer rett øst fra Nantes, og et lite stykke forbi Tours. Altså i Loiredalen. Buisse lager elegante hvite og rosa viner, til en meget akseptabel pris. I hvert fall de som føres her i Norge. Hans Sancerre er typeriktig, 100 prosent Sauvignon Blanc, med duft og smak av stikkelsbær, blant nydelige mineraler og selvsagt litt grønne epler og sitrusfrukt. 155 er en ok pris for ei flaske, og som BiB er 525 et godt kjøp i det du jo har «spart» nesten en hundrings.

Terningkast seks

I en årrekke har vi nesten hver vår tilbrakt noen dager i Provence. Da hører det alltid med å teste noe rosa drikke. Så da jeg var innom et polutsalg forleden og så de hadde tatt inn Ch. Saint-Pierre Côtes de Provence Tradition 2012 som nykommer kunne jeg ikke utstå fristelsen. Med noen dager til fjells nært forestående som ekstra unnskyldning tok vi med oss et par-tre flasker. Etter mitt syn lager ingen i verden bedre rosévin enn det man gjør i Provence. Den SKAL være lys lakserosa, mot det oransje, den skal være tørr, den skal være litt crispy, det skal ikke være «bringebærsukkertøy», men heller ha innslag av rips. Vel, hva fant vi i Ch. Saint-Pierre? Jo, «riktig» farge, crispy med kun ett gram restsukker per liter, fin miks av syrlige røde bær samt appelsin. Saftig, fruktig og fin syre som gjør denne til mer enn en «terrassevin». Laget av Cinsault og Grenache. Yes, vinen var like god her i Norge som når vi hygget oss med den i Provence. Verdt sine 150. Prøv den til skalldyr, det er helt suverent.

Terningkast seks

Ved samme polbesøk fant vi også en annen spennende nyhet, mest på grunn av drua. Denne gangen fra Toscana og en produsent vi ikke er kjent med, Poggio Nardone, som knapt er representert i norske vinhyller fra før. Vinen er laget av drua Ciliegiolo, som er svært nært beslektet med Sangiovese. Noen mener den er «forelder» til Sangiovese, andre mener den er et barn, men det lar vi de lærde strides om. DNA-tester viser uansett et svært nært slektskap. Så også duft og smak. Navnet er sannsynligvis avledet av italienernes ord for kirsebær, ciliegia. Vinen heter Cautha Maremma Toscana Rosso 2012 og koster knappe 150. Farge som Sangiovese, blårød, og så vel duft som smak kan få oss til å tro det er Sangiovese, spesielt smaken hvor det er tydelig kirsebær. Litt sødme, trolig fra noen måneder på eikefat. Litt for mye etter min smak. Smaken av fat ligger litt «utenpå» bærene. Helt grei vin, men jeg finner mange andre toskanere til 150 jeg ville ha valgt før denne, for eksempel Nipozzano.

Svak femmer

Ukas anbefaling blir en «god venn», Antiche Terre, som har dukket opp med en Superiore i ny årgang. Det hele og fulle navnet er Antiche Terre Valpolicella Superiore Ripasso 2011. Det jeg finner nesten mest tiltalende med vinen er at det er en Ripasso med meget begrenset mengde restsukker med to gram per liter. Likevel har den rikelig med sødme fra tørkede frukter. Duften er slik en god Ripasso skal være med en miks av mest røde bær (kirsebær/moreller), med litt mørke bær innimellom. Dessuten, som nevnt, tørkede frukter som rosiner og sviske, lette innslag av krydder og litt mørk sjokolade. Vi nøt den til lammeskank med rødvinssaus, og dem som påstår at Ripasso er best egnet til pasta har ikke skjønt det. Her ble det perfekt!

Som ripassoer flest, laget av Corvina og Rondinella, men uten den «tredje drua», Molinara. Finnes i kategori 6, det vil si her på Gjøvik, til 175 kroner. En ok pris, selv om den da virkelig konkurrerer med en rekke andre gode Ripasso-viner. Så blir det opp til deg selv om det er verdt å legge på en hundrings og få deres nydelig Amarone. Antiche Terre Superiore er verdt:

Terningkast seks

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken