Noen flere nye godbiter

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Selv om ikke januarslippet var av de mest spennende fra Vinmonopolets side var det noen interessante viner der også.

DEL

Vi starter med et par hvite. I høst testet jeg den røde varianten av Amalaya fra Argentina. Et meget hyggelig bekjentskap. Nå var det deres hvite som ble smakt, først alene, deretter sammen med laks. Vinen er laget av 85 prosent Torrontés, resten Riesling. Torrontés er Argentinas «egne» hvitvinsdrue. Visst nok skal den finnes i flere varianter. Enkelte Torrontés viner jeg har smakt likner litt på en Gewürztraminer. Denne kom ikke så tett på, selv om jeg i hvert fall fant litt blomstereng sammen med fersken. Vinen er frisk, innbydende og lettdrikkelig selv om den har en del syre.

Terningkast fem

Den andre vi testet var Yealands Land Made Sauvignon Blanc fra New Zealand, fant vi på polet i Gjøvik, selv om den er i bestillingsutvalget. Et meget fornuftig trekk å hente inn denne. For dette var en godbit til kun 130 kroner. Duftet faktisk mer solbærblader enn stikkelsbær, men i smaken kom stikkelsbæra litt mer fram. Dessuten liflige undertoner av tropisk frukt. Både undertegnede og medtester fant denne meget interessant. Komplekst, rundt og behagelig smaksbilde.

Terningkast seks

Vi lovet mer søramerikansk og chilensk sist. Blant annet har vi testet to Carmenère-viner fra produsenten Viña la Rosa og en fra Santa Carolina. La Palma Carmenère Reserva 2012 koster kun 125 og er en innbydende vin. Du kjenner slektskapet til Merlot med «kjøttfulle» plommer og mørke kirsebær. Noen solbær syntes vi også å dra kjensel på. Dessuten lekkert innslag av mokka. Bløtt behagelig anslag og helt grei lengde. En typisk «all round-vin» du kan anvende til alt rødt kjøtt uten alt for fete og kraftige sauser.

Terningkast fem

Den andre Carmenère-vinen fra Viña la Rosa heter La Capitana Carmenère 2012. Denne koster om lag 150 – i bestilling dessverre. For etter min mening er dette en vin som virkelig kunne blitt en volumselger. Selvsagt ikke ulik La Palma Carmenère, men en lengre, og meget flott ettersmak imponerte. Igjen mest mørke modne plommer, men litt skogsbær og kryddertoner gjorde den mer kompleks. Ved siden av lakris er jeg svak for nymalt pepper, og det fant jeg her. Et svangerskap på eikefat var akkurat passe. Anvendelig til mye godt i kjøttveien. Vi forsøkte den til svinefilet med bacon, fløtesaus og tagliatelle. Den satt perfekt.

Terningkast seks

Siste Carmenère -vin vi testet var Santa Carolina Carmenère Reservado 2011. Igjen plommene og litt krydder. Dessuten tobakk. Altså et duft og smaksbilde nær de to andre vi har omtalt. Men dessverre, denne var vel «slank» etter min smak. Den manglet litt kropp og struktur. Dessuten kostet den om lag det samme som La Capitana og a falt den litt igjennom.

Terningkast fire

Vi stikker til Europa igjen og en kjenning. Montirius Côtes du Rhône har jeg testet flere årganger av. Første gangen var 2006 årgangen, deretter 08. Nå er det 12 du kan handle. En meget innbydende vinen fra Côtes du Rhône. Dessverre som bestillingsvare, men jeg har tro på at enkelte utsalg vil ta den inn likevel. En blend av de to hoveddruene i dalen, Grenache og Syrah. Fin duft og smak av mørke kirsebær og plommer. Dessuten et fint innslag av urter og lakris. Jeg har tidligere brukt den til lam og det har fungert utmerket.

Sterk femmer

Ukas anbefaling blir Lungarotti Rubesco 2009. For meg en nykommer. 70 prosent Sangiovese resten lokal drue – Canaiolo. Spennende vin fra Umbria. Kanskje ikke av de mest påaktede vindistrikter i Italia, men et distrikt som i større og større grad har lagt sin flid i å lage gode viner. Denne har en litt mektig kompleks duft av kirsebær samt litt andre røde bær. Men det beste er gode smaken med urter og kryddere. Frisk og tiltalende hele veien. Anvendelig til det meste! Koster om lag 180.

Terningkast seks

Artikkeltags