Noe rødt på vent

Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Selv om vårværet er ustabilt for å si det mildt kaster vi oss ut i mer vårlige viner.

DEL

Nå vil vi først og fremst plukke de fram neste fredag, så i dag blir det et lite «oppsamlingsheat».

Dagens første røde blir en italiener La Mano Verde Rivadusa Barbera dasti 2008. For meg et nytt bekjentskap, og den dukket vel opp første gang i januarslippet i år. En ganske så typisk ung Barbera med typisk kirsebærpreg, men jeg kunne også skimte litt plomme. Relativt «spiss» i avslutningen hvor syra ble i overkant framtredende, etter min smak. Middels fylde, frisk og et godt, men noe dyrt følge til pizza, pasta, kylling og svin. I bestilling til om lag 200.

Terningkast fem

Så setter vi kursen rett vest. Vi var litt spent på siste årgang fra «bergensjenta» Katharina Mowinckel, Cuvée K Rouge 2008. Hun slo seg ned i Sørvest-Frankrike, ved Bergerac, for noen år tilbake og satset på vingård, selv om hun i utgangspunktet var helt «blank». Hun ble umiddelbart hyllet for sin Cuvée K da den ble sluppet på markedet, men selv var jeg litt mer avmålt. Personlig syntes jeg den første som kom fra henne var vel «skarp» i avslutningen selv om hoveddrua var Merlot. Den manglet litt finesse. Men 2008-årgangen synes jeg er den beste hun har levert. Duft av mest mørke bær og frukter i skjønn forening. Bløtt behagelig anslag, rund og behagelig tvers igjennom. Ganske godt med tanniner her også, og med svært lite restsukker i tillegg blir det litt snerp, men aldri påtrengende. Bør være ypperlig til rødt kjøtt. Finnes til 120 i bestilling, men du finner den på Gjøvik!

Terningkast seks

Så lenge ferden går mot Atlanterhavet fortsetter vi fram til området Estremadura i Portugal. Her finner vi helt andre druer i et, for meg, helt nytt bekjentskap; Reserva do Paço. Druene er de typisk portugisiske Castelão, Tinta Roriz og litt Alicante Bouschet. Denne finner du i fullsortiment til en hundrelapp. Dette er et prissegment hvor konkurransen er steinhard. Svært mange presser prisene sine ned til nettopp 99,90. Derfor kan du få mange gode kjøp nettopp til denne prisen. Vel, nok om det, nå var det Reserva do Paço vi hadde i glasset. Hva vi fant? Tja, egentlig en typisk «drikkevin», uten at det er noe negativt. Men det betyr bløt, litt søtlig bærduft, snille tanniner, saftig og balansert avslutning. Jeg tror faktisk dette kan bli en volumselger, men som sagt, i denne prisklassa finnes det utrolig mange å velge blant.

Sterk femmer

Ja da, jeg vet jeg ofte omtaler Ripasso-viner og blant mine gjengangere er som kjent Brolio de Campofiorin som jeg aldri får nok av. Men i dag blir det «naboen» Zenato Valpolicella Superiore Ripassa 2007. Et fantastisk stykke vin med alt man kan forvente av det beste blant ripassoviner. Rund, deilig, kompleks, fyldig, behagelig med mørke bær og lakris. Blir sikkert bare bedre og bedre de neste tre-fire åra. Egentlig en vin du bare må ha smakt.

Klink sekser

Ukas anbefaling? Jo Radici Taurasi 2003. For et par år siden testet jeg 1999-årgangen, og selv om flaska den gang kostet 300 raske, ga jeg den en klink sekser. Forleden testet jeg nyeste årgang, 2003, og ovasjonene er like store. Dermed fikk også den aller siste 1999-årgangen som fortsatt befant seg i kjelleren bein å gå på. For nå blir det å hamstre inn noen 2003-årganger. For vet du hva, nå har man satt ned prisen med flere tiere, og årgangen er minst like bra som 99. Hva som er så spesielt? Tja, først og fremst druen Aglianico som det ikke finnes så svært mange eksemplarer av i polets hyller. Den hører hjemme i Campania sør i Italia, øst for Napoli. Og de beste vinene av denne druen lager man i området Taurasi. Hva er det så vi får fra produsenten, det meget anerkjente vinhuset Mastroberardino? Jo, en meget vellagret mektig vin. Dyp rød med en anelse brunskjær, og med lys eike­kant. Dufter komplekst av mørke bær, men du finner også lakris, jord og fat. Vi nøt den til et stykke rødt kjøtt med en solid saus, og det satt som et skudd. For meg, noe av det mest interessante på polet akkurat nå. Dessuten; du kan i hvert fall la den hygge seg i kjelleren i minst sju-åtte år.

Klink sekser

Artikkeltags