Mer godt fra støvellandet

Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Som forrige fredag skal vi også denne dagen konsentrere oss om italiensk vin. De har tross alt inntatt topplasseringen over hvilke land vi nordmenn kjøper mest vin fra – og nå med god margin.

DEL

Men jeg skal love dere lesere at vi skal gjeste andre viktige vinland med det aller første.

Italiensk vin har et enormt spekter. Fra de tynne, sure, uinteressante, via en rekke gode viner i fornuftig prissegment, la oss si fra 110 til 190, til de virkelige «tungvekterne» som en Mormoreto fra Frescobaldi, en heftig Brunello fra Toscana, en Barolo fra Piemonte, eller for min del, aller helst en velbalansert Amarone fra Veneto.

I dag skal vi holde oss strengt til «fornuftssegmentet». Så lenge vi allerede har nevnt det flotte vinhuset Frescobaldi tar vi aller først med oss en nykommer fra deres hånd. Og så lenge vi oppholder oss i Toscana blir det nesten selvsagt en Sangiovese. Frescobaldi Castiglioni Chianti er navnet og her har man blandet inn ti prosent Merlot i sangiovesen. Hva det har hatt av betydning er vi usikre på da Merlot jo kan dufte/smake så forskjellig. Fra søte lekre bringebær – ja, endog jordbær – over mot solbær, plommer og moreller. Men den er som oftest fløyelsmyk, så det er kanskje her den har spilt størst rolle. For dette er nettopp en myk behagelig vin, samtidig som den er både frisk og fruktig. Kirsebær og plomme dominerer smaksbildet, men det er også noen liflige kryddertoner, særlig mot slutten. Til 130 er dette et meget godt Chianti-kjøp. Selvsagt utmerket til italiensk mat som pizza og pasta, men jeg ville også ha benyttet den til retter av fjærkre og svin. Dessverre i bestillingsutvalget, men forhåpentligvis vil flere utsalg ta den inn på «ekstrakvoten».

Sterk femmer

Etter litt Ripasso forrige fredag fikk jeg en e-post fra en vinvenn som gjerne så at jeg også kommenterte et par andre, som han likte godt. En av dem var Zenato Valpolicella Superiore Ripassa. Og jeg er hjertens enig. En nydelig Ripasso, som ligger helt i det øverste laget med hensyn til pris, tett på et par lapper. Men det er den verdt. Nær en Brolo di Campofiorin med kompleks duft av modne røde og mørke bær i skjønn forening. God konsentrasjon hele veien. Som Ripasso-er flest, de funker godt til mye norsk julemat, om du lar være å servere surkål! Nok en gang må du til bestillingsutvalget, dessverre.

Sterk femmer

En du derimot finner ved utsalget i Gjøvik (kategori 6) er Compromesso Valpolicella Ripasso, nå i 2011-utgave. Denne har jeg testet tidligere, den gangen etiketten så litt annerledes ut, 2009. Den gang ga jeg den terningkast seks. En nydelig Ripasso til om lag 135 små er nesten å karakterisere som et funn. Mine smaksløker har muligens endret seg en tanke på fire år, slik at jeg nå i enda større grad ønsker rødviner med svært beskjedent innhold av restsødme. Som jeg skrev i 2009, det er en tanke for mye med ni gram per liter. Når det er sagt, vinen er nydelig og jeg er bombesikker på at den kan være manges favoritt. Har kun fått fem måneder på store eikefat så innslagene fra eika er slik jeg ofte foretrekker, beskjedne, men ikke uefne. Selvsagt mest mørke kirsebær, men også flotte innslag av tørkede frukter og krydder. Denne gangen stopper jeg, selv om 2012 sikkert er minst like god som 2009, på:

Sterk femmer

Siste Ripasso i dag blir en prisgunstig vin fra Santa Sofia. deres Ripasso Valpolicella Superiore koster knapt 140 og finnes i kategori seks. Nydelig balansert duft med mest modne mørke kirsebær, men også litt tørkede frukter og litt behagelig sødme. Nå er 2010 i handelen og den kan du nyte i hvert fall i minst tre–fire år til. Dessuten kommer den i flott gavepakning, så kanskje et lite julegavetips? Jeg har nevnt Ripasso og julemat, men hvorfor ikke velge det neste gang du har lam på menyen? Dette er av mine favoritter, derfor:

Terningkast seks

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken