«Lokal» vinmaker

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Han dro til USA for å bli økonom, men falt for fristelsen til å smake noen gode viner under utdannelsen.

DEL

Dermed ble det «Winemaker» i California (Sonoma og Napa Valley) i stedet. Faget Enology (vinlære) fanget hans interesse, ja det ble mer enn en interesse, det ble en levevei. For om lag fem år siden gikk veien til slutt til Frankrike og sør i Rhônedalen for «gjøvikenseren» Even Bakke og hans franske kone. Et par år gikk med på leiting før de fant sin vingård, i området Ventoux nær en liten by som heter Le Barroux. Hit ned reiser en god del vestopplendinger og bistår med å plukke druer fra de 40-50 år gamle vinrankene. Så gamle vinranker betyr noe begrenset mengde druer, men av meget god kvalitet.

Vi driver håndverk hele veien. Håndplukker druene, sorterer dem for hånd, og framstiller vinen på tradisjonelt vis. Den viktigste druen er Grenache, men vi har også et godt innslag av Syrah og litt Carignan. For meg dreier det seg om å la druene, terroiret, været og de gamle teknikkene til sammen skape vinen, kommenterer Even på besøk på hjemlige trakter ved Mjøsa.

Din produksjonsfilosofi betyr noe større variasjon fra år til annet, i forhold til de mer industrialiserte framstillingene?

Ja, og det er nettopp det vi søker.

I løpet av en sesong lager Even et sted mellom 65 og 90.000 flasker vin. En er å få kjøpt her hjemme, Clos de Trias. Den er kun i bestilling, unntatt på polet i Gjøvik. Her kan man heldigvis plukke den rett ut av hylla. Siste årgang jeg har fått testet er 2008. Mest Grenache men også et godt innslag av Syrah.

Vi blender for å komme fram til det beste hver enkelt årgang kan by på, forteller Even. Fin kompleks duft av mørke skogsbær, litt urter/krydder blant annet pepper som seg hør og bør. En tanke over middels fylde. Dessuten tror jeg jammen jeg fant litt lakris også. Nydelig lang og balansert ettersmak. Prisen er 150 og det er en ok pris for en god vin fra denne delen av Frankrike.

Jeg er litt usikker på om det var lokalpatriotismen som slo ut og som førte til at jeg gikk et lite hakk opp fra forrige test (sterk femmer), men jeg lar det stå til.

Terningkast seks.

Vi lager to Reservaer også, som er på vei ut i markedet. Om de havner i Norge er jeg ikke sikker på, da de jo vil bli noe dyrere, poengterer Even. Han ønsker flere «bysbarn» hjertelig velkommen ned, spesielt om de er interessert i å bidra med litt innhøsting!

Så lenge vi driver reint håndverk betyr det jo at vi trenger mange flittige hender, humrer han.

Mens vi er i Sør-Frankrike plukker jeg med meg en annen vin jeg nylig har testet, og som ligger i akkurat samme prissegmentet. En vin jeg har hygget meg med gjennom mange år, Domaine dAndézon Côtes du Rhône 2009. Slett ikke så langt fra Even sin vin selv om det her er mest Syrah, også her finner vi mørke skogsbær som bjørnebær, i tillegg til solbær, krydder og urter. Noe enklere å finne lakrisen her enn hos Clos de Trias, syntes jeg. Vi har anvendt den til lam tidligere og den satt perfekt.

Terningkast seks.

Mens vi er i Rhônedalen plukker vi med oss nok en strålende vin, og som du finner i nesten alle utsalg, Guigal Gigondas 2006. Masse mørke skogsbær og enda mer lakris! Denne er jeg sikker på at du kan ha i kjelleren i minst fem år til, og den er minst like god. Ok, koster to lapper, men det er den verdt. Like deler Syrah, Granche og Mourvèdre.

Klink sekser.

Ukas anbefaling? Vel, det blir en «julevin». Il Putto Barbera D Asti Superiore Jul 2010 er det hele fulle navnet. Koster 120 og er en nydelig liten sak (Il Putto betyr «det lille guttebarnet»). Barbera kan jo være så mangt, men denne likte vi svært godt. Frisk og saftig. Middel fylde med solbær, mørke kirsebær og litt andre hagebær dukker opp. Balansert og overraskende lang god ettersmak. Det er jul, derfor:

Terningkast seks.

Artikkeltags