Litt nytt – en «sjampis» og rødt

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Siden jeg denne uka har oppholdt meg på Sicilia ble disse linjene skrevet før jeg dro. Dagens linjer har knapt noen gjennomgangsmelodi, det blir litt hummer og kanari.

DEL

Et par nykommere i mars-utvalget som jeg ikke rakk å teste før nå i april, dernest litt rødt, tilfeldig valgt fra et par testrunder i vinter.

Aller først en Champagne fra Jean Milan hvor det spesielle er etiketten designet av Nico Wideberg (Cuvée Nico Widerberg Brut). En strålende etikett – nesten verdt prisen alene, og en tiltalende rimelig Champagne. Kun 240 lar seg høre for en elegant og frisk sak. 100 prosent Chardonnay gir sitrus og epler og boblene er passe store og lever lenge.

Terningkast fem

En Beaujolais-Villages ble liggende en stund i påvente av riktig mat! Nå vel, det var et helt greit måltid med årets torsk. Jeg må nok glatt innrømme at jeg ikke er noen stor fan av Beaujolais generelt, og slett ikke Beaujolais nouveau. Derfor var forventningene avmålt da vi åpnet ei flaske Villa Ponciago Beaujolais-Villages. Men sammen med vintertorsken ble det et hyggelig bekjentskap. Friske unge kirsebær, slank og elegant, ja den sto svært godt til fisken. Selvsagt laget av drua Gamay.

Terningkast fem

Vi farter litt lengre sørøst og havner i provinsen Asti i Piemonte-regionen i Italia. Asti er navnet på så vel hovedstaden som selve provinsen. Provinsen har et betydelig areal og produserer store mengder vin, ikke minst av drua Barbera. Ei drue jeg har inntrykk av blir mer og mer populær i Norge. Vår test heter Da Luca Alto Barbera d’Asti. Da Luca er sikkert et kjent navn for flere av våre lesere, ikke minst deres BiB, Primitivo Merlot, som har vært en storselger i Norge i mange år. Bak serien Da Luca står det gigantiske konsernet Mondo del Vino som er etablert nær sagt i hele Italia.

Da Luca Alto Barbera d’Asti var et hyggelig bekjentskap. Typeriktig med sin noe mer preg av eleganse enn en Barbera d’Alba. Denne har fått fire måneder på fat, noe jeg synes kan være nok, uten at jeg vet hvilken type fat, ei heller størrelsen som begge deler selvsagt påvirker sluttproduktet. Godt modne kirsebær samt noen få blå plommer i både duft og smak. Nydelig bløtt behagelig anslag og balanse hele veiene.

Sterk femmer

Som sagt; vi plukket nesten i blinde med oss noen nykommer i mars. Selv om fokus skulle være lam så brydde ikke vi oss særlig om det. Første flaske til test ble en italiener; Vajra Langhe Nebbiolo. Nebbiolo går for å være den aller beste drua i Piemonte-regionen. Mye blir Barolo og Barbaresco, men noe selges også som Langhe Nebbiolo som viser oss at det er en Nebbiolo fra regionen Langhe, men drua er ikke av en slik klasse at man har valgt å lage Barolo- eller Barbarescovin av den, eventuelt at drua ikke er dyrket innenfor området som omfatter Barolo og/eller Barbaresco. Like fullt kan det være ypperlige viner.

Varja Langhe Nebbiolo var en super vin. Mest mørke bær. Relativt mye syre gjør at det er en vin til kraftige kjøttretter. Passe med eik og krydder. Koster 180 og finnes over alt.

Sterk femmer

For sammenlikningens skyld hentet vi fram Fontanafreddas Langhe Nebbiolo. Den er 40 kroner rimeligere. Ikke riktig samme fylde som Varja, men minst like elegant. Litt mer røde bær og lekkert innslag av fat. Her blir det smak og behag som avgjør, og kanskje prisen?

Sterk femmer

Dagens anbefaling blir Seghesio Sonoma Zinfandel. Dette er en av de få vinene jeg testet i San Francisco/Napa Valley som jeg fant igjen i de norske polhyllene. En dyktig ung vinhandler på Fisherman’s Wharf fant fram denne blant flere godbiter. Koster om lag 240, så ingen hverdagsvin, men absolutt et godt alternativ til en grillkveld med gode venner og rødt saftig kjøtt på grillen. Utrolig fylde, og mange små lekre innslag av så vel ulike bær som krydder/urter. Jada, lakrisen er der!

Terningkast seks

Artikkeltags