Litt nye og noe velkjent

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Det nye året har så vidt kommet i gang. Vinmonopolet kom med sitt januar-slipp forrige fredag, og jeg har knapt fått testet noen nykommere, så det meste av det skal jeg heller komme tilbake til.

DEL

Vi skrev noen linjer nylig om anvendelige viner fra Côtes du Rhône, i Sør-Frankrike. Et par e-poster har dukket opp, hvor lesere av denne spalten spør om jeg har andre jeg vil anbefale derfra. En svært prisgunstig vin er Meffre Côtes du Rhône Prestige St Vincent 2012 til kun 125 små. Denne finner du nær sagt over alt, ja om du oppsøker et polutsalg vel å merke. En real blend med 60 prosent Grenache, 30 prosent Syrah og en skvett av både Mourvèdre og Cinsault. Fin klar mørk rød farge, kompleks duft og smak – med bær fra så vel skogen som hagen. Litt krydder dukker etter hvert fram og kompletterer smaksbildet. Innbydende bløtt anslag og relativt god balanse hele veien. Som nevnt tidligere, en god Côtes du Rhône er en svært anvendelig vin. Denne brukte vi for en tid tilbake til langtidskokt svinenakke og den passet utmerket. Men bruk den gjerne til lam. Det har vi prøvd tidligere, med hell.

Sterk femmer

Skulle jeg imidlertid fritt få velge en vin fra Gabriel Meffre ville det nok bli hans Crozes Hermitage, til om lag 190 i bestilling. En ypperlig vin, men det får bli en annen skål! Kanskje enda bedre, i hvert fall like god, er Clos du Caillou Nature Côtes-du-Rhône 2012 som jeg nylig fikk servert et glass av til lam. Koster to lapper og er i så måte i det øvre prissjiktet når vi snakker om Côtes du Rhône-viner. En blend laget av to deler Grenache og en del Mourvèdre. Som de andre vinene vi har omtalt fra sør i Rhone-dalen, tørr, det vil si lite restsukker, men likevel virker den noe sødmefylt på grunn av sin fruktighet og alle de gode bærene. Også her blir det et komplekst aromabilde av så vel røde som mørke bær fra så vel hage som skog. Som sagt, vi nøt den til lam og det var et utmerket følge, men den er også et sikkert valg til så vel svin som hvitt kjøtt.

Så tar vi nok en gang turen over til Nord-Italia og Veneto-området. En Ripasso og en Amarone bør vi vel spandere på oss i dag også. En svært prisgunstig Ripasso er Castelforte Valpolicella Ripasso til kun 140. Den er laget på den tradisjonelle måten hvor man lar en Valpolicella få gjære en annen gang på rester etter amarone-produksjon. Dessuten finner du den i basisutvalg, kategori 6. En lettdrikkelig og innbydende Ripasso. Middels fylde, saftig hele veiene fram. En av grunnene til at jeg liker denne er dens beskjedne andel restsukker, kun to gram per liter. Jeg synes nok en del ripassoviner har vel mye sødme.

Sterk femmer

Ukas Amarone blir Zonin Amarone della Valpolicella. Er du blant dem som virkelig elsker fylden i en Amarone, ja så har du her et meget godt alternativ. Den er så absolutt av de «tyngste» i sitt prissegment, 300+. En tanke for mye restsukker for min smak, med 10 gram sukker per liter. Men som kjent inneholder så vel Amarone- som Ripassoviner som oftest noe mer sukker enn andre rike/fyldige rødviner som Brunello eller Barolo. For enkelte av sistnevnte er det nærmest lik null gram restsukker! Årsaken til sødmen i Amarone/Ripasso ligger først og fremst i at en Amarone jo lages av tørkede druer hvor 30–35 prosent av vannet er fordampet. Det gir mer sukker som så skal omdannes til alkohol i gjæringsprosessen. Men det kan bli mer enn nok alkohol i en Amarone (15–17 prosent), og for også å balansere mot bitterhet i avslutningen trengs litt mer restsukker enn i en Brunello/Barolo.

Vel, Zonin har en meget kompleks, rik, smak hvor du tydelig kan finne tørkede druer, et lite og elegant innslag av lakris, samt en lang rund og behagelig ettersmak. For mange er nok dette en sekser, men jeg trekker litt for vel mye sødme og havner på;

Sterk femmer

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken