Lett blanding

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Været får vi ikke gjort så mye med, men vi benytter enhver anledning til å hygge oss på terrassen. I dagens lille runde blir det både litt hvitt og litt rødt.

DEL

Hvitt fra Alsace i Frankrike, rødt fra Italia.

Forrige uke var jeg så heldig å gjeste Alsace. Dette hvitvinsdistriktet i Frankrike er et naturskjønt område med en rekke idylliske små byer, som Ribeauvillé, Riquewihr eller Keysersberg. Over alt finner du dyktige vinprodusenter. I Ribeauvillé blant annet Trimbach, i Riquewihr både Jean Hugel og Dopff & Irion, men Pfaffenheim selvsagt ligger i Pfaffenheim. «Vinruten» fra Colmar og nordover mot Strasbourg har en rekke flotte vinprodusenter du bare kan svinge innom. Deler av ruta egner seg best med sykkel der den svinger seg mellom druemarkene. I tillegg til markene er regionene preget av sin historie med middealderfestninger på rekke og rad. Så fort landskapet reiser seg med en åskam ser man borgen kneise på toppen. For Alsace har vært gjenstand for en rekke invasjoner og krigsherjinger. Allerede Cæsar jaget germanerne og gjorde området til en del av Romerike i år 58. før Kristus. Det var nok her Asterix og Obelix levde!

Mange av byene er rene idyller med sine bindingsverkshus fra det 15. og 16 århundre. Derfor er også turiststrømmen til tider nesten for mye av det gode, for eksempel i den nydelige byen Riquewihr. Alsace var i middelalderen et sentrum for handel og vandel. Men 30-års krigen på 1600-tallet rammet Alsace hardt i det regionene ble gjennomfartsveien for hærstyrker, om de kom fra Tyskland, Frankrike, Spania eller Sverige. Ja riktig, Sverige. De okkuperte Alsace i 1632 og holdt stand i to år mens de forsøkte å rasere så mye de klarte. Befolkningen i enkelte landsbyer ble nærmest utradert. Etter freden i Westfalen i 1648 overtok franskmennene og Alsace ble en del av det franske kongeriket. Men både fransk og tysk språk og kultur lever fredelig side om side. «Eliten» snakket fransk, storbyene Colmar og Strasbourg beholdt tysk som offisielt språk mens de fleste snakket den lokale alsasiske dialekten.

Men etter krigen mellom Frankrike og Det Tyske Riket i 1870 overtar tyskerne Alsace, og området blir en kasteball mellom de to landene. Dette fører til mye uro tydeliggjort i de to verdenskrigene som kommer. Her kunne familiemedlemmer stå på hver sin side i konflikten og mye ondt blod rant gjennom årene. Dette har nok satt sitt preg på den eldre garde. For kommer du inn på denne delen av den nære fortida, er det ikke alle som ønsker å dele sine erfaringer og meninger med deg, selv litt ut på kvelden i den lokale weinstube hvor stemningen og imøtekommenheten for øvrig er upåklagelig.

Men så litt smaking. Vi starter med en rimelig Riesling fra Pfaffenheim. Kun en hundrings, og vinen er god den. La gå, ikke en slik Riesling man husker for alle framtid, til det er mange Rieslinger svært like. Grønne og gule epler med sitrus og en passe dose mineraler. Men restsødmen varier ganske mye. Denne er midt på treet, mer enn en Trimbach, mindre enn Turckheim.

Terningkast fem

Riesling fra Dopff & Irion har vi smakt flere årganger av. Koster nå 125 og med det er den greit priset. Min smak har nok gått mer og mer mot det tørre. 2009 har en del restsødme, 8.5 gram per liter. 2010 som vi smakte i Riquewihr har 6,5. Både i 2010 og 09 er sødmen godt kamuflert for de har en flott spicy tørr avslutning. Fruktig med grønne epler, sitrus og et snev av fersken. Terningkast seks.

Siste vin fra Alsace blir Dopff & Irion Pinot Noir Rosé 2009. En favoritt.

Rubinrød farge. Ren duft av markjordbær, litt kirsebær og bringebær. Lang fin ettersmak, og tørr. Kun å få i 150 cl til knapt 320.

Terningkast seks.

Litt rødt må vi jo spandere på oss også. I dag plukker vi med oss Borgogno Barbera dAlba 2009 fra Piemonte til 145 raske. Kirsebær og plomme i skjønn forening, og selvsagt lakris. Da blir jeg svak og havner derfor på;

Terningkast seks.

Artikkeltags