Hva dufter og smaker det egentlig?

Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Det er alltid morsomt å samle noen rundt et bord for å teste viner, om de er hvite, rosa eller røde. Noen har en imponerende nese og smakssans.

DEL

Andre har vansker med å finne nyansene «vinkjennere» omgir seg med. Dessuten synes nok mange at «vinkjennere» omgir seg med til dels underlige assosiasjoner, som kattepiss, viskelær, tjære, blyantspiss og petroleum! Dagens vinspalte skal i all hovedsak dreie seg om hvordan man kan bli en tanke flinkere til å kjenne igjen druer og viner. Vi tar først for oss «hovedelementene», men vil også dykke noe lengre ned i materien seinere i høst.

Aller først titter vi på vinens farge. Da vipper du glasset litt fra deg og titter først gjennom glasset mot en lys/hvit bakgrunn. Har vi hvitvin i glasset vil fargen spenne fra nesten glassklar via blek gul, kanskje med en enda lysere kant, over mot fargen på halmstråene vi brukte til å smugrøyke som smågutter, til de lyse grønne, gylne og over mot et brunt skjær. Fargen er et av kriteriene man bruker for å kunne gjenkjenne vinen, ved siden av duft og smak selvfølgelig. For de fleste druer gir nær den samme fargen selv om de er dyrket på ulike steder i verden. Men man må også huske på at hvite viner blir mørkere over tid, sørlig de hvite som allerede har en del farge. Etter at du har sett på vinen gjennom glasset bør du ta en titt over nærmeste glasskant og se på kanten av vinen mot motstående glasskant. Da kan du se en lysere kant øverst i vinen. Dess bredere kant, dess eldre er som oftest vinen, og/eller den er fatlagret.

Vi har som oftest laget oss en liten fargeskala for de mest kjente druene. De lyseste hvite er blant annet unge viner av Pinot Grigio fra Nord-Italia og de to portugiserne Vinho Verde og Albarino. En Riesling er som oftest lys gul, gjerne med et grønnskjær. Det er nok i dette fargesegmentet vi finner de fleste hvite viner, så vel Sauvignon Blanc (Sancerre) som ueiket Chardonnay (Chablis), ja også ung Gewürztraminer. Eikelagret Chardonnay, men også andre hvite viner som har fått noe tid på eikefat, får en mørkere karakter. De gangene jeg har blindtestet hvite viner av samme drue og produsent, plasseres jeg de ulike glassene alltid etter farge. Da er man i hvert fall kommet et lite stykke på vei!

Er det rødvin du har i glasset gjør du det samme. Titt først «gjennom» vinen. Er det mulig å se gjennom den? Er den klar «lys» rød så kan det absolutt være en Pinot Noir fra Burgund. Pinot Noir fra New Zealand har som oftest noe mer farge. Har den en klar «mellomrød» farge kan det være en Sangiovese eller en Merlot, ja det er også mulig det er en amerikansk Zinfandel. Er vinen «tett» mørk rød er vi nok over mot en Cabernet Sauvignon, en argentinsk Malbec, eller en Syrah/Grenache fra Sør-Frankrike.

Viner basert på tørkede druer, som Amarone og Ripasso, får jo naturligvis en mer konsentrert farge. Har vinen antatt en brunoransje farge tror jeg du har fått tak i en vellagret Nebbiolo. En slik brunoransje farge vil du for øvrig også se i kanten av eikelagrede/årgangsviner av de fleste druer. Dessuten vil slike viner «henge» godt i glasset når du snurrer vinen før du skal lukte. Ved å snurre vinen i glasset vil du frigjøre aromaer. Mer av vinen reagerer ved tilførsel av luft.

For vellagret vin vil jeg anbefale å dekantere den ved å helle den svært langsomt over i en karaffel. Da kan du samtidig unngå å få med bunnslam. Flere produsenter gjør et nummer av at vinen ikke er filtrert før tapping, og da bør den absolutt dekanteres. Det å kun ta ut korken en tid før severing er fånyttes. Det er ikke mye vin som får kontakt med luft gjennom en trang flaskehals? Vel, nå er vi klar for å lukte, men det blir neste fredag.

God helg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken