Hva dufter det av vin?

Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Forrige uke hadde vi en liten runde med noen stikkord for å kunne gjenkjenne viner.

DEL

Vi så da bokstavelig talt på vinen i glasset. I dag skal du i hvert fall få lov til å lukte! Etter forrige fredag fikk jeg et spørsmål om hvor mange ulike viner det kan være fornuftig å ha til test. Mitt svar er, begynn med svært få, kanskje bare et par. Ta to hvite, eller to røde som har forholdsvis ulik karakter. Av hvite kan du jo forsøke deg med en Sauvignon Blanc og en Gewürztraminer. De kan kanskje se litt like ut i farge, men de både dufter og smaker svært forskjellig.

Vil du forsøke deg på et par røde kan det være greit å starte med to «nasjonaldruer», en Cabernet Sauvignon fra Frankrike og en Sangiovese fra Italia. Da er det i hvert fall umulig å ikke se, lukte og smake forskjell!

Etter å ha snurret på glasset minst i ti sekunder tar du og stikker nesa ned i glasset og trekker inn et førsteinntrykk. Det første man ofte leter etter er bær/frukter eller andre kjente aromaer. Har du en Sancerre (Sauvignon Blanc) i glasset vil nok det første som slår deg være duften av stikkelsbær. Er det en Gewürztraminer er det heller «blomster» eller frukten Litchi du kommer til å nevne først. Nå er det ikke så vanlig å spise litchi i Norge, men har du smakt den, ja så er assosiasjonen der umiddelbart. Andre vil si at det dufter som en eller annen rose.

De mest vanlige duftene for hvite viner er epler, pære, sitrus, lime, grape, melon, aprikos, honning, gule plommer, gress og tropiske frukter. Men du finner også vanilje fra eika, kanskje litt nøtter, fløte, karamell eller asparges! Dessuten kan man selvsagt dufte petroleum – ja, kanskje også plastikk!

Har du en typeriktig Cabernet Sauvignon er det umulig ikke å gjenkjenne solbær. Har vi i stedet en Sangiovese – ja, da blir det kirsebær. Svært mange italienske druer dufter forresten en eller annen form for kirsebær og/eller plomme. Andre kjente dufter i rødvin er røde og mørke bær fra så vel hagen som skogen. Bjørnebær, blåbær, boysenbær, rips, jordbær og bringebær som i en Tempranillo. I så vel Amarone som Ripasso finner du tørkede frukter, som svisker og rosiner. Også for rødvin får den dufter fra eikelagring. dufter som vanilje, tre, nøtter, smør, toast, jord, lær, røyk og noen ganger også tjære. Anis, eller lakris samt sjokolade er også kjente dufter, men enda mer kjente smaker! Dessuten har en rekke viner kjente kryddertoner, som pepper og kanel, eller middelhavsurter som lavendel, rosmarin og timian.

Etter at vi har gjort denne «øvelsen» noen ganger, og notert ned noen få stikkord, så kommer jo det aller viktigste, å smake på vinen. Ta en god munnfull og trekk vinen innover i munnen samtidig som du tilfører ny luft. Det er et poeng å føre vinen gjennom munnen slik at den når smaksløker lengst bak i munnhulen, for deretter å la vinen rulle rundt i munnen. Nå kan vi bestemme vinens kropp. Er den slank (vannaktig), middels fyldig (som melk?), fyldig (mot fløte?), tung, rik, aggressiv, skarp, balansert, elegant, flat, crispy, sprudlende, kompleks, fet, glatt, kremet, lukket eller delikat. Vokabularet er omfattende og jeg er ikke sikker på om alle vinkjennere legger det samme i sin bruk av det samme ordet! Men det er heller ikke så fryktelig avgjørende, for det viktigste er hva du synes.

Det vi egentlig gjør er nå å karakterisere forholdet mellom syre og sødme, mengden og karakteren av tanninene (garvesyre), samt hvordan alkoholen påvirker vinen. For noen kan en alt for dominerende alkohol virke nærmest frastøtende. Andre trives ikke med aggressive tanniner som «snurper» sammen munnen så det i hvert fall er umulig å plystre rett i etterkant. Tanninene sitter i stilken og skallet, samt kommer fra fatlagringen. Selv trives jeg ikke med for mye sødme, uansett hvilken farge det er på vinen. Det jeg derimot trives med, og som de fleste jakter etter, er en lang behagelig, balansert ettersmak. Neste uke er vi tilbake med nye tester.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken