Her er årets beste dråper!

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

På slutten av året har jeg en hyggestund hvor jeg går igjennom årets tester og årets reiser hvor edle dråper er i fokus.

DEL

Så plukker jeg fram fjorårets liste over ti på topp og vurderer om det er grunnlag for visse korreksjoner. Det betyr at jeg kommer opp i voldsomme diskusjoner med meg selv! For var fjorårets liste den riktige? Hva med lista ti år tilbake? Var det bare tøys jeg drev med den gang? Har smaken min forandret seg, man blir jo tross alt eldre? Vi starter med et par hvite.

Aller først min desiderte yndlingshvitvin. Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Émile, nå i 2007-årgang. Nå er det alltid slik at man kopler gode viner til gode opplevelser. Jeg har besøkt Alsace ved flere anledninger og stortrives i og blant de flotte middelalderbyene, som Riquewihr, Ribeauville og Kaysersberg. Jeg har også fartet rundt i distriktet med «sjefen» Hubert Trimbach og hilst på neste generasjon som nå er de aktive, Pierre, Jean og Anne. Når jeg i tillegg har fått servert Cuvée Frédéric Émile til fantastisk sjømat, ja så blir det vanskelig å vippe denne ut av ti på topp. En elegant hvitvin på den tørre siden. Deres Riesling har aldri møtt eik, så her er det kun druen og produksjonen som gir aromaer og smak. En smak av nydelige grønne og gule epler, «knasende» gode mineraler og fint lett innslag av naturlig sødme (honning?).

Den andre hvite jeg plukker med i denne lille oversikten er en Meursault fra Bouchard som holder hus i Beaune i Burgund. Jeg hadde i flere år stor sans for Chardonnay fra Meursault, som er en liten kommune rett utenfor Beaune. Men etter et besøk i Beaune, med en Michelin-middag hvor det nettopp ble servert Meursault fra vinhuset Bouchard, ja så ble man på et vis knyttet ekstra til denne vinen. Fortsatt velger jeg en Meursault, fra ulike produsenter for å teste om det er ulikheter, de gangene det skal være litt ekstra på bordet. Dette er en Chardonnay på den elegante siden. Tørr, men svært innbydende frisk i anslaget og med masse «knasende» mineraler.

Det er blitt noen reiser til Italia de siste åra. For meg er det nok i de tre sentrale vinområdene, Piemonte, Toscana og Veneto hvor jeg finner de største fristelsene, og det er utrolig vanskelig å plukke ut de beste. Men en som garantert vil befinne se på topp ti i mange år er Mormoreto fra Frescobaldi. Nå i 2009-årgang, men jeg har flere årganger liggende i kjelleren, og noen av dem kommer til å bli liggende i flere år. For dette er en vin med svært godt lagringspotensial, selv om den altså er svært god selv etter kun fire år. Dette er ingen typisk toskaner, da den inneholder mest Cabernet Sauvignon, dernest Merlot og en mindre andel Cabernet Franc. Ifølge, Leonardo Frescobaldi (president for selskapet Marchesi de’ Frescobaldi fram til 2013) som jeg har vært så heldig å møte, er det en noe ulik blend hvert år, avhengig av de ulike druenes egenskaper. Mormoreto har en fantastisk fylde. Nydelig balanse, rik hele veien og det dukker fram nydelig nyanser av det meste, sigar, vanilje, «en skog av røde og mørke bær». En vin for refleksjon.

Men vi må en tur opp til Piemonte også, og her kan man boltre seg i fantastiske Barolo- og Barbaresco-viner. Det er nærmest umulig å plukke fram en enkelt Barolo, men en jeg finner utrolig interessant er Barolo Carobric fra Paolo Scavino. Nebbiolodruen skaper her en fantastisk aroma hvor kirsebær. plomme og litt skogsbær opptrer i skjønn forening. Det som kanskje er mest imponerende med en god Barolo er en myk, rund og fyldig ettersmak som bare varer og varer.

Amarone har en spesiell klang i Norge, kanskje fordi den passer så utrolig godt til norsk høstmat som lam og vilt. Igjen finnes en rekke gode Amaron'er, med litt ulik karakter. En «typisk» Amarone er Allegrini Amarone della Valpolicella Classico, og den er langt fra blant de dyreste. Allegrini er meget konsentrert og preges av tørket frukt og litt sjokolade. Frisk og god balanse hele veien. Like god er Masi Costasera Amarone Classico med masse mørke bær, tørket frukt og krydder.

Andre gjengangere på min liste er Ch. Musar fra Bekadalen i Libanon, Farneses Edizione og nok en supertoscaner, Poggio Alle Mura Brunello di Montalcino. Prisen på disse? Vel, den finner du i polets lister. Dessuten, om du var i tvil: Alle fortjener en klink sekser.

God jul fra «Edle dråper».

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken