Vi har tilbrakt deler av ferien med sjøkanten som nærmeste nabo og da ble det selvsagt mest sjømat med tilhørende hvitt drikke. Derfor skal i dag fortrinnsvis omtale litt hvitt.

Aller først plukker jeg fram en vin fra et distrikt jeg besøkte i mai i år, Veneto/Trentino i Nord-Italia. For meg er det som oftest to druer det står mellom når jeg skal velge noe hvitt herfra, enten en Pinot Grigio fra Trentino, eller en Garganega fra Soave.

I dag velger jeg meg Pra Soave Classico Superiore 2008. Jeg mener det er et røverkjøp, for noen små kroner over 100. Er egentlig i bestillingsutvalget, men svært mange pol har den i sitt sortiment, noe jeg har stor forståelse for. Farge er sjeldent spennende for hvite viner, ei heller denne. Litt grønnskjær i det gule. Nei, det er duft og smak som imponerer. Dufter en salig blanding av frukter, som eple, pære og selvsagt sitruser. Flott frukt, frisk og frodig. Dessuten sitter du lenge med smaken av frukt etter at herligheten er svelget unna. Nydelig alene, men den fikser alt fra sjøen og hagen. Ja selv spekemat tror jeg denne vil takle.

Vi ble anbefalt Mcpherson Chardonnay 2007 til vår fiskegryte, og den var helt grei. Koster det samme som vår Soave, drøyt hundre. Her er det litt mer tropiske dufter, men også pære, syntes nå vi. I smaken dukket det opp noe mer melon. Snill og grei, men nådde ikke opp til vår Soave. Finnes kun i bestillingsutvalget. Terningkast sterk firer.

Jeg har tidligere fortalt at jeg er svak for en god Chardonnay, som for eksempel en Chablis. Til en imponerende tallerken skalldyr fikk vi servert Clotilde Davenne Petit Chablis 2007. Vi duftet mest lime og sitron, frisk og behagelig sådan. Men det dukket opp grønne epler etter hvert. Flotte mineraler. Og vinen var helt ypperlig til skalldyrene. Den ble egentlig bare bedre og bedre! Denne finner du sannsynligvis i ditt nærmeste pol til 135 om lag. Terningkast seks.

Sist ute blant våre Chablisviner blir Desvignes Chablis 1.er Cru Montée de Tonnerre 2007. Denne nærmer seg 200 så her hadde vi forventninger. Og de ble delvis innfridd. Igjen sitrus og epler samt mineraler. Frisk i anslaget, runder godt i munnen innledningsvis, men vi syntes den ble litt kort og hadde forventet noe mer karakter. Vi havnet derfor på; Terningkast fem.

Men jeg er nødt til å få med ytterligere en godbit fra i sommer. Pazo San Mauro Albariño 2007 er navnet på denne nydelige vinen fra området Rias Baixas i Spania. Druen Albariño har jeg trukket fram ved flere tidligere anledninger, for eksempel ved den nydelige Solar de Serrade. Prisen for Pazo San Mauro er 135 og det er ingen upris. Flott mineralduft, fra sjøen? God balansert fylde hvor det dukker opp fine frukter som pære og melon blant sitrus og hvor det avsluttes med balansert dempet smør. Dessuten, her har du en flott lang ettersmak. Terningkast seks.

Sommerens beste vinopplevelse? Ikke en men to. Uten tvil to fantastiske viner fra Masi. Den ene, Masi Mazzano della Valpolicella Classico 2003 delte vi med våre beste venner. For det er kun ved spesielle anledninger man plukker fram slikt drikke. Og til et utsøkt måltid selvsagt. Pris? Har jeg fortrengt. For en fylde, dufter himmelsk av kirsebær, plomme, litt sviske og sjokolade. Smaker enda bedre og det blir nesten så du tar med deg smaken til sengs! Selvsagt seks.

Den andre toppen var Masi Osar 2001. Laget av den gjenfødte druen Oseleta. Ei bitte-lita drue som har utrolig med smak. Denne får du til det halve av Amaronen, dvs. 350 raske. Og verdt alle pengene. Masse røde bær, nydelig krydder og det fortreffelige innslaget av lakris. Terningkast seks -pluss?