Gode gjengangere

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Noen viner plukker vi nesten automatisk med oss fra polets hyller, nesten av gammel vane.

DEL

For vi har smakt dem før en rekke ganger, og aldri blitt skuffet. Så i dag skal vi gå en runde blant slike.

Ta for eksempel Marqués de Cáceres Vendimia Seleccionada, nå som 2006-utgave, og du finner den over alt. Det må da være minst 15 år siden vi første gang smakte den, en gang midt på 90-tallet. Den gang syntes vi nok den var litt «tynn». Den manglet litt struktur. Men så, trolig en gang rundt 2000 mener vi det var, fikk den mer kompleksitet, mer eleganse og vips så ble den blant våre «bestkjøpere». Siden synes vi den bare er blitt bedre og bedre. Nylig hygget vi oss med 2006 og hva fant vi der? Jo, en godt duftende Tempranillo, hvor det er tilsatt ti prosent Garnacha og fem prosent Graciano. Dufter masse gode mørke bær, som bjørnebær og svarte kirsebær. Den har hygget seg på eikefat i drøyt et år og det kan vi både se og lukte. En fin lys eikekant og et behagelig innslag av vanilje. Dessuten dukker det opp litt skogsbunn som seg hør og bør. Selvsagt en god lammevin til drøyt 110, så jeg forstår godt at den er blitt en virkelig bestselger. Men anvend den like gjerne til svinefilet og kyllingretter, vinen er tross alt knapt medium fyldig.
Terningkast fem

Mens vi er i Spania plukker vi med oss Ygay Reserva 2004 fra Marqués de Murrieta. Den finnes i fullsortiment og nå snakker vi en annen pris, nær 190. Men fra første årgang vi testet denne i 1998, og fram til nå, 2004, er vel dette noe av det bedre vi velger om vi skal velge spansk og Tempranillo til lammet. Men også her mindre innslag av andre druer, som Garnacha og Mazuelo. Her finner du svært god fylde og en kompleks duft og smak av masse mørke røde bær. Vi nevner i fleng, boysenbær, blåbær og svarte kirsebær. Fint vaniljepreg og liflige kryddere vokser fram. Her blir du sittende og smatte lenge, garantert. Dessuten er jeg helt sikker på at den er minst like god om du venter fem år på å plukke den fram fra vinkjelleren og serverer den til din aller beste lammerett.
Terningkast seks

.

Vinhuset Masi har jeg hatt stor sans for i mange år. Ikke minst deres Ripasso- og Amarone-viner har falt meg i smak. Men i dag tar vi for oss «lillesøster» Masi Bonacosta Valpolicella Classico, nå i 2008-utgave. Tidligere år synes jeg nok kvaliteten har vært litt variabel, men de to siste åra synes jeg har vært stabilt gode. Ja vel, det er en forholdsvis «slank» Valpolicella, men jeg velger den av og til som «fredagsvin», det vil si til pasta og pizza eller enkle retter av hvitt kjøtt. Hvorfor ikke prøve den til torsk og rød fisk! Det man får er en fruktig ung vin med kirsebærpreg og snev av bringebær. Den mørke røde fargen kan lure en til å tro at vinen har større fylde en den faktisk har, men siste utgave synes jeg er den aller beste jeg har smakt. Vi nærmet oss faktisk seks øyne på terningen men havnet på:
Terningkast fem

Ukas anbefaling blir siste utgave av La Motte, nemlig 07-årgangen. En utrolig flott vin. Vi har hatt noen flasker 04 liggende fram til i høst og tatt dem fram når vi virkelig har hatt trang til å nyte en «smaksbombe» til et stykke saftig mørt rødt kjøtt med masse krydder i tilbehøret. Nå smakte vi for første gang 07 og jeg bare himlet med øynene. Dette er ingen vin man plukker fram tilfeldig. Den koster tross alt 230 og du må sannsynligvis bestill den, selv om enkelte utsalg har tatt den inn. Druen er Shiraz og dermed blir det masse mørke skogsbær, men det dukker fram fine undertoner av kaffe, sjokolade og det jeg lette etter, lakris!
Terningkast Seks

Artikkeltags