Gode dråper til god pris

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi skal fortsatt holde oss på et svært så «vettugt» prisnivå i «edle dråper». De mer eksklusive hygget vi jo oss med gjennom jul og nyttårshelga.

DEL

Nå får vi holde en litt lavere profil til vi kommer litt nærmere påske. Vel, noen «høydare» vil vi nok bevilge oss under veis, men som sagt, foreløpig seiler vi i smult farvann.

Vi starter med en helt grei hvitvin fra Sørvest Frankrike, Plaimont Côtes de Gascogne til kun en hundrings. Laget av «cognac-druene» Ugni Blanc og Colombard. Er bestillingsvin, men jeg vet flere utsalg har tatt den inn. Litt «Sancerre» i det jeg finner stikkelsbær og sitrus. Fruktig og imøtekommende og minimalt med restsukker. Ypperlig en fredagskveld hvor vi serverer litt skalldyr til «gullrekka». Til en slik pris tror jeg faktisk vi gir den;

Terningkast fem

Etter vel mye kjøttmat med fett en periode er det godt å kunne plukke fram en svinefilet eller ett eller annet fjærkre. Ja selv magert viltkjøtt frister. Til denne type mat trenger vi ikke altfor mye tanniner. De vil nesten virke forstyrrende. I stedet jakter vi frukt og eleganse. Da velger jeg svært ofte en vin fra Côtes du Rhône da jeg er svak en blend herfra hvor man mikser Syrah og Grenache. Noen ganger også med druer som Cinsaut og Mourvèdre. De fleste «store» navn fra regionen har viner i alle kategorier og prisklasser, så jeg anbefaler dere rett og slett å gjøre dere kjent med to-tre navn og deres portefølje. En vin jeg til stadighet vender tilbake til er Guigals Côtes du Rhône. En av de beste allroundviner jeg vet om. Den fikser rødt kjøtt, om du ikke har alt for fet og kraftig saus, den er ypperlig til svin og hvitt kjøtt. Skal du ha gode Côtes du Rhône-viner må du regne med at de koster fra 130 til 170 kroner. Det vi si om lag det samme som en Ripasso.

Alltid en Ripasso eller to! For noen år tilbake spurte en slektning av meg om jeg kunne anbefale noen vinhus i Italia som var verdt å besøke. Det fikk han og da han etablerte et gourmetsted valgte han en vin fra et vinhus han besøkte i Veneto, Allegrini, som husets vin i sin restaurant. Etter mitt syn et meget godt valg!

Vinen jeg velger derfra i dag er Allegrini Palazzo della Torre. Med sin flotte innpakning tror jeg nok den var å finne under relativt mange juletrær i år. Dessuten finner du denne i kategori 6, det vi si blant annet her på Gjøvik.

Det du får er, slik jeg ser det, en meget balansert fruktig «Ripasso-vin», hvor deler av vinen er laget som en vanlig Valpolicella, men så er den blendet med en del vin laget av tørkede druer (Amarone-prosessen). Her har du det meste, men ikke i for dominerende doser. Den har middels fylde, kanskje med et lite pluss bak, har flotte bærtoner av mørke kirsebær, moreller og plomme. Jeg mener vinen har et stort anvendelsesområde. Vi har ikke problemer med å plukke den fram til en pastarett med hvitt kjøtt eller svin. Men vi har også benyttet den til noe så eksklusivt som hjort og den satt som et skudd. Koster 180 – og det er den verdt.

Terningkast seks

Min andre Ripasso blir Zeni Valpolicella Ripasso Superiore Marogne 2010. Kostet faktisk noen kroner mindre enn før nevnte Allegrini. Zeni bød på et friskt og innbydende møte med gode kryddertoner.

Sterk femmer

Ukas anbefaling blir en fremragende vin, som du jo kan hygge deg med hvis det skulle dukke opp en litt spesiell anledning. Ch. Cissac 2010 ble hentet opp fra kjelleren sist helg, da jeg hadde stekt et par andrebryst. Jeg ønsket en elegant fruktig og saftig rødvin, og det fant jeg her, selv om vinen like gjerne kunne ha fått ligget i ro i fire-fem år! Litt gikk til rødvinssausen, men de meste havnet i glassene. Der duftet det skogsbær av ymse slag, sammen med solbær fra hagen. En blend av Cabernet, Merlot og Petit Verdon gjorde denne Médoc-vinen til et ypperlig følge til anda. Koster et par lapper og et par tiere, men så er det heller ingen hverdagsvin!

Klink sekser

Artikkeltags