Fortsatt mest rødt i glasset

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Nordmenn flest er vanedyr, slik også med valg av viner. Vi er «verdensmestre» i BiB, drikker rødt om høsten og vinteren, plukker fram litt rosa når nasjonaldagen nærmer seg, og «elsker» hvitvin og reker.

DEL

Champagnen plukker vi kun fram ved høytidsstunder, nyttårsaften drikker vi den i minus 15 og 17. mai nyter vi den til importerte jordbær. Champagne og jordbær er for øvrig ingen spesielt god match spør du meg, men dypper du jordbærene i smeltet sjokolade og lar den få litt tid i fryseren slik at sjokoladen stivner, ja sa da får du en helt annen match. Vel, nå er det jo fortsatt vinter selv om lyset er tilbake litt utover ettermiddagen. Derfor blir det nok en gang rødt i denne spalten. Men et par hvite skal vi vel få med oss.

Få hvite druer tiltaler så mange som Chardonnay. Den dyrkes verden over, og en rekke produsenter lager virkelig gode viner av drua. Mest kjente «Chardonnay-distriktet» her i landet er nok Chablis, men jeg velger like gjerne en Chardonnay fra «naboen» Meursault. Dette område rett i utkanten av Beaume kan by på en rekke fantastiske hvite viner. Nettopp en Meursault har jeg hatt en forkjærlighet for i mange mange år. For kun et par-tre år tilbake syklet vi gjennom Meursault og smakte en rekke utmerkede viner. Så også på slottet til Bouchard. Men da vi testet seks av deres ypperste, og jeg fikk spørsmål om å peke ut den jeg trivdes best med, ja da var jeg fortsatt ikke i tvil. Det ble deres Meursault, selv om de altså har flere fantastiske viner til en langt større penge.

Men i dag er det en langt rimeligere vin fra deres portefølje jeg vil anbefale. Også denne 100 prosent Chardonnay. Navnet er

Bouchard Mâcon-Lugny, St. Pierre 1. cru. Nå i 2012 årgang til drøye 160. Men det tåler den fint. Meget elegant, kompleks duft med «basisduftene» gule plommer og sitrus. Men «knasende» gode mineraler, litt friske epler og små, men nydelige, innslag av tropisk frukt. Imponerende fylde, avbalansert sødme tross minimalt med restsukker, samt en lang behagelig ettersmak.

Terningkast seks

Vår andre hvite i dag blir Tesch Königsschild Riesling som nå har kommet i 2012-årgang. En meget tiltalende vin til om lag 180 som vår medsmaker fant svært god. Frisk og typeriktig Riesling med sitrus og grønne epler. Gode mineraler og god balanse mellom sødme og syre. Vi nøt den til et måltid med steinbitt og det ble en perfekt kombinasjon. En tank for mye restsukker etter min smak, da jeg jo skal ha hvitvin «knasende» tørr, mens medtester fant den perfekt. Nå er det jo jeg som bestemmer terningkastet og da ble det;

Sterk femmer

Ved et besøk på polet i Gjøvik nappet jeg med meg en rimelig nykommer. Tenuta Groppone Barbera d’Alba 2012 kostet kun vel 120. Jeg trives med Barbera-drua til enklere retter, eller kanskje torsk. Denne var kanskje i enkleste laget. Manglet rett og slett litt eleganse. Men for all del. Trives du med ungdommelig Barbera med tydelig kirsebær og saftig ettersmak, ja da har du et godt alternativ her.

Sterk firer

Så gjør vi et langt sprang og havner rett utenfor byen Adeleide sør i Australia. I disse dalstrøkene finner vi vingårder på rad og rekke. Ved et besøk på polet for noen uker tilbake så jeg at det hadde dukket opp en nykommer fra området. Sidewood Shiraz var navnet, årgangen 2011 og prisen om lag 170. Vel, en test kan man da alltids ta. Tydelig eik etter fatlagring, men ikke alt for dominerende. I stedet kompleks duft av mørke bær og krydder. Dette må vel kunne bli en solid vin til rødt kjøtt, ikke minst fra grillen når den sesongen starter. Vi likte den svært godt og strakk oss litt ekstra.

Terningkast seks

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken