For fattig og for rik

Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Mange hevder at Portugal blir det neste store vinlandet for norske forbrukere, nå etter at Italia virkelig har tatt markedet med storm noen år.

DEL

Vel, jeg er fortsatt ikke sikker. Til det synes jeg nok portugiserne mangler noe i så vel klassen «røde over middels» og «store røde». På hvitt derimot finner jeg svært mye interessant. I tillegg skal jeg glatt innrømme at i segmentet «rundt hundre og nedover» har portugiserne mye «greit» å by på. Mitt problem er at dette er viner i et prissegment jeg relativt sjelden benytter meg av til eget bruk. Dagens spalte er delt i to, noen rimelige portugisere og to «kongeviner» som er fornuftig priset.

Først litt rødt portugisisk. Enkelte av mine vinvenner snakker ofte om portugiserne og sier de har lært. De har lært at man må modernisere produksjonsteknikkene og ta mer vare på det særegne ved deres egne druer. Selvsagt finner du utmerkede sterkviner, men i dag er jeg altså kun på jakt etter «vanlig» rødt til under 100. Ei magisk grense for mange vinkonsumenter beklageligvis om du spør meg. For det store utvalget av gode viner finner du heller i prissegmentet 120-150, er mitt syn. Men; det finnes fortsatt en del godbiter som man har klart å presse akkurat under 100.

Vi starter helt nede på 80 kroner. Da skal du være klar over at det ikke er mange kroner per liter produsenten får, for det aller meste av dette er basisavgift, og så kommer det transport/import-kostnader i tillegg. Vinen heter Coreto 2007 og kommer fra de anerkjente DFJ Vinhos i Estremadura. Derfor er ikke dette så helt galt, selv om jeg synes den mangler litt av det meste. Blir litt «søtt» i anslaget og kort i smaken. Dessuten er det litt lite kropp. Et typisk blandingsprodukt hvor du finner mange av de kjente druene i Portugal, som Touriga Nacional, Tinta Roriz (Tempranillo), Caladoc (en krysning mellom Grenache og Malbec), samt Castelao. Av den grunn en noe ubestemmelig duft av røde bær og frukter. Men med en så gunstig pris blir det:

Terningkast fire

Eximius har jeg smakt en gang tidligere, men det er noen år siden og notatene er sparsommelige. Nå var det aller siste årgang som ble skjenket i glasset, nemlig 2009 altså en typisk «ferskvarevin». Vinen kommer fra et annet kjent hold, produsenten Casa Santos Lima, som også holder til i Estremadura. En tiltalende rød vin med plomme og andre mørke bær. Bløt i anslaget, og jo da litt vel mye sødme i smaken, vel å merke etter min smak. Men jeg tror dette er en vin som vil tiltale mange, lett og fruktig som den er. Mangler selvsagt noe kropp denne også, men lette viner kan jo også være elegante. Også et blandingsprodukt til 80 kroner.

Terningkast fem

Siste portugiser koster akkurat 100 og heter Altano 2008. Den er laget av Tinta Roriz og Touriga Franca og har bedre lengde enn de to første jeg har omtalt. Dufter moreller og plomme sammen med litt «barnåler». Den har også bedre fylde enn de to andre. Vinen kommer fra Douro-dalen og er en hyggelig «fredagsvin»..

Terningkast fem

For en tid tilbake åpnet vi to flasker Aviron Moulin À Vent Vieilles Vignes 2006. En vin helt og holdent laget av Gamay. Vinen skulle vi hygge oss med til en helstekt okse indrefilet. Og den satt som et skudd, selv om jeg i utgangspunktet var noe skeptisk til at en beaujolais hadde nok «power» til å matche kjøttet. Men la den få litt luft slik at den åpner seg noe mer. Liflige dufter av røde bær så vel fra skog som hage. Flott balanse hele veien og akkurat passe med tanniner til å stå i mot rødt kjøtt. Pris; to lapper.

Terningkast seks

Ukas anbefaling blir en gammel og kjær venn. Kan ikke huske hvor mange år Barolo fra Fontanafredda har vært blant mine favoritter, men jeg vender til stadighet tilbake til den. Nå er det 05 som er på markedet og la det være sagt med en gang: En god årgang, igjen. Selvsagt mursteinsrød i fargen og plommer og mørke kirsebær i duft og smak. En strålende Nebbiolo til 275.

Terningkast seks.

Artikkeltags