Flere nye godbiter

Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Arcus har gjort et relativt stort nummer av at de nå har levert den første vinen med innholdsdeklarasjon, Balance.

DEL

Druen er en shiraz og vinen kommer fra Sør-Afrika. I sin pressemelding forklarer de at ved en spesiell produksjonsprosess har man fått ned alkoholprosenten til 10, og dermed har vinen fått et lavere kaloriinnhold, 87 kalorier per glass. Det kommer nå litt an på hvor stort glass du har, og hvor mye du fyller i glasset, kommenterte en av mine vinvenner litt syrlig.

Skal jeg være helt ærlig tror jeg svært få kjøper en spesiell vin fordi om det er noen få kalorier mindre i glasset. Er man opptatt av kaloriene ved inntak av vin, får man heller drikke litt mindre av en vin man liker. Men det jeg synes er positivt er at det kommer en innholdsdeklarasjon på vin, som andre produkter vi kjøper. Dessuten mener jeg det burde innføres datomerking på kartongvin, så vel produksjonstidspunkt og «best før».

Om jeg likte den nye kalorifattige vinen? Tja, egentlig ikke. Dessverre ble det en «kort» opplevelse. Det vil si at smakskurven brått ble slutt. Men til under 80 kroner er det jo ikke så mye man kan forvente. Dufter ok, men litt for mye «saftpreg» dessverre. Terningkast tre.

Men det er mange andre gode nykommere i polets hyller om dagen, i flere prisklasser. For 110 kroner kan du for eksempel få kjøpt Finca Luzon 2006 fra Bodegas Luzon, for meg en ukjent vin, fra distriktet Jumilla i Spania. For mange nordmenn kan det geografisk plasseres rett vest for Alicante. Det er vel først i de siste årene at vi har fått viner fra dette distriktet, og så svært mange finner du fortsatt ikke i polets utvalg. Men denne likte vi. Laget av Monastrell, naturligvis så lenge vi er i Jumilla, men med et lite innslag av Syrah. Snev av bondegård, som vi ofte finner i viner laget av Monastrell (Mourvèdre på fransk), men ikke påtrengende. Dufter mørke skogsbær, kanskje en blanding av bjørnebær, krekling og blåbær, samt lakris i avslutningen. Terningkast fem.

Fra Australia plukket vi med oss Rolling Shiraz 2005, kanskje fordi vi er ihuga Rolling Stones-fan! Men vinen falt i smak den. Noen vil kanskje si at dette er en «erkekommersiell» vin, typisk australienere å lage noe slikt. Men jeg tror det kan bli en god «folkevin» på linje med Jacob Creek og en Bin fra Lindeman. Rolling Shiraz duftet mest bjørnebær med innsmett av solbær i min nese. Saftig og behagelig i munnen hvor vi smattet fram sødme i form av litt sjokolade. Dette er en vin jeg nok skal forsøke sammen med røff grillmat. Med en pris på 100 raske blir det en sterk femmer på terningen.

Ved denne type vintesting farter vi ofte litt fra land til land. Derfor blir den neste ut en vin fra Chile, som vi heller aldri har smakt tidligere, Navnet er VEO Grande Cabernet. For kun 95 kroner får du en vin du gjerne kunne tro kostet langt mer. Den er kompakt på en positiv måte. Å blande Cabernet Sauvignon og Shiraz er velkjent, men det er ikke alltid man får fram en så balansert vin som denne. Absolutt mest solbær i så vel duft som smak, men flotte tilleggselementer som lakris og krydder. Rett og slett en spennende nykommer. Terningkast seks.

Vi bestilte også en vin vi håpet var ekstra spennende, og traff innertier. Peter Lehmann Mentor er navnet og vi har hatt den store glede å ha smakt et par tidligere årganger av denne supre vinen. Og siste tilgjengelige årgang, 2002, sto ikke tilbake fra tidligere årganger. Basert på Cabernet Sauvignon men med innslag av så vel Merlot som Shiraz. Jeg er overbevist om at dette er en vin du kan legge i kjelleren og plukke fram igjen om åtte-ti år og ha en kanskje enda større opplevelse. Vi skal ta vare på ei flaske til påskelammet. Tett rød, dufter selvsagt solbær men masse annet også, som lakris og mokka. Dette er en selvskreven sekser selv om du må ut med tre stive lapper.

Vi avslutter med «ukas anbefaling». Og da har vi krabbet godt ned på prisstigen til om lag 130. Serego Alighieri Poderi del Bello Ovile 2004 er navnet og bak Serègo Alighieri står et av mine favorittvinhus Masi. En vin laget av 80 prosent Sangiovese og med innslag av blant annet Canaiolo. Dufter kanskje mest mørke kirsebær og bjørnebær, men også her finner jeg lakris i passe dose. Dessuten et lite snev av vanilje etter et års tid på eikefat. En selvsagt sekser.

Artikkeltags