Flere gode nykommere

Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Vi leter oss videre fram blant mange interessante viner som ble sluppet nå i september.

DEL

Men jeg må allikevel benytte noe spalteplass på godsaker vi har hygget oss med gjennom sommeren og de første ukene etter ferien. Nok en gang blir det rødt for alle pengene.

Vi starter likevel med en interessant vin som kommer fra et område som heter Cariñena, nordøst i Spania. Det er vel om lag fem mil derfra og ned til områdets mest kjente by, Zaragoza. Vinen heter Castillo de Monseran Old Vine Garnacha og det er 07-årgangen som nå dukket opp. Garnacha er som kjent den samme druen som Grenache som vi finner mye av sør i Frankrike. Druen modnes relativt langsomt og trenger derfor godt med sol og varm samt et relativt tørt klima. Castillo de Monseran er en «snill» vin. Men den har kropp og kompleksitet nok til for eksempel å være et godt følge til lam. Og det for kun noen små kroner over 100. Du dufter modne skogsbær og møter et bløtt behagelig anslag. Middels fyldig, snille tanniner og, etter min smak, heldigvis et nøkternt innslag av fat.

Sterk femmer

Enda mer spennende fant jeg en «beaujolais» som var noen langt mer enn det tynne merkelige drikke som sendes ut tidlig i november! Aujoux Brouilly er også laget av Gamay, men denne har altså en konsistens og kompleksitet som langt overgår de fleste nouveau beaujolais. Denne vinen er også en cru, altså det beste distriktet har å by på. I tillegg til jordbær, bringebær og kirsebær fra hagen, også mørke bær fra skogen. Dessuten det jeg alltid faller for, lakris. Saftig og fruktig og slett ingen «tungvekter», men rett og slett elegant. Derfor ville jeg ha nøyd meg med 15 16 grader og servert den til en lett rett av fjærfe. Tror ikke det er en vin for avdelingen langtidslagring, men et par år vil den nok tåle og være minst like innbydende.

Terningkast seks

I løpet av sommeren har vi ved et par anledninger hygget oss med gode viner fra Castello Banfi. De holder til i Brunello i Toscana. De to vinene vi plukker med i denne omtalen er Banfi Rosso di Montalcino 2007 til 190 kroner, og Banfi Brunello di Montalcino 2004 til 340. Altså ingen billigvare. Men jeg synes de fortjener omtale da de begge er nydelige viner. Førstnevnte er en utrolig lekker sak. Flott eleganse tvers igjennom. Tett nydelig varm duft av modne mørke kirsebær samt et nydelig balansert innslag av eik og krydder. Noe over middels fylde, og imponerende lag god ettersmak. Svært anvendelig vin til så vel rødt som hvitt kjøtt. Vinen er verdt en sekser, men vi var litt tvilende på grunn av prisen. Likevel, etter å ha summet meg litt ble det selvsagt:

Terningkast seks.

Ved en anledning brisket vi oss noe og bestilte Brunello di Montalcino fra Banfi. Vi besøkte en flott restaurant i Italia, skulle få en T-bonesteak på 1,2 kilo servert ved bordet, og ferdiggrille den selv etter at kjøkkenmesteren hadde krydret den og svitsjet den et minutt eller så på hver side. Da trengte vi noe solid å drikke ved siden av. Og det fikk vi.

Vi rullet den rundt i glasset og fant en fin brun kant som tegn på at den hadde et trivelig opphold på eikefat. Her duftet vi så vel kirsebær som bringebær (syltetøy?) samt liflige kryddere. Utrolig fylde, kompleksitet og en nydelig lang balansert ettersmak hvor tanninene holdt seg i skinnet. Vi måtte be om kjøler da lufttemperaturen på pluss 37,4 nok hadde krøpet inn i vinkjelleren. Men når temperaturen fikk krabbet ned til 17-18 grader ble en av sommerens høydepunkter. Laget av »brunello» som jo egentlig er en Sangiovese. Ok. du må ut med tre lapper og noen «gullmynter», så det er slett ikke hverdagsvin. Men noen ganger kan det jo være interessant å smake noe ut over «fredagsviner» også. Smakelig helg.

Artikkeltags