Gå til sidens hovedinnhold

Flere gode nyheter

Artikkelen er over 8 år gammel

Forrige fredag kom Vinmonopolets septemberslipp. Jeg har alltid hatt forventninger til nettopp septemberslippet i det jeg er svak for «høstviner».

Og da polet denne gangen valgte Rhônedalen som fokusområde pirret det min nysgjerrighet.

Ved mitt siste besøk i Frankrike i våres startet vi vinturen i Rhônedalens nordligste by, Lyon, og reiste nordover til Burgund (Beaume), mens altså Rhônedalen går sørover helt ned til Middelhavet. Det betyr at så vel klima som landskapet endrer karakter på veien og som kjent har dette stor betydning for så vel valg av druer som den enkelte drues karakter. Min erfaring er at man kan egentlig finne alt mulig ned gjennom dalen. Fra de enkle «Vin de Table» til «kongeviner» fra for eksempel Hermitage. Her hjemme vil du finne betegnelsen Côtes du Rhône på mange vinen fra dette området. En betegnelse som i utgangspunktet betydde vin uten den store finessen, men hvor den ene produsenten etter den andre har utviklet nettopp sine Côtes du Rhône-viner til svært gode viner, og til en fornuftig penge.

Som sagt, jeg har alltid vært svak for røde viner fra Rhônedalen lagd på Syrah og Grenache. Bare den mørke fargen minner meg om gode måltider en mørk høstkveld, Dufter av godt modne bær, litt «høst» samt små liflige innslag av lakris og vanilje, jo, det er viner for norsk høstmat. Forleden langstekte jeg et utbeinet lammelår, godt krydret med hvitløk og krydder fra Sør-Frankrike. Da tok det noe tid før jeg plukket med meg ei flaske fra vinkjelleren. Jeg vurderte lenge ei flaske Côtes du Rhône fra Chapoutier. Ikke avskrekkende i pris med sine 130, men en strålende vin til en slik pris. Laget av tre deler Grenache og to deler Syrah. En «typisk» Côtes du Rhône-vin. Men til slutt ble det nykommeren Gabriel Meffre Crozes Hermitage Saint Pierre 2010. Egentlig skulle denne selvsagt ha blitt liggende noen år, men den skulle testes og da lot vi oss friste. Meffre, ved siden av Guigal, Chapoutier, Jaboulet og André Brunel er blant våre absolutte favoritter fra dalen vi nå besøker. De har en stor portefølje og leverer kvalitet hele veien.

Vi hadde visse forventninger og Meffres Crozes Hermitage Saint Pierre 2010 skuffet oss ikke. Rød frukt mikset med mørke bær som solbær, blåbær og sort kirsebær. Litt pepper, men ikke for mye, samt et lite og lekkert innslag av lakris og vanilje. Når vi så vet at hans Crozes Hermitage ikke koster mer enn 175, ja så måtte det bli:

Terningkast seks

En annen Côtes du Rhône-vin vi fant svært tiltalende var Séminaire Côtes du Rhône 2011. for oss et nytt bekjentskap. Svært prisgunstig med sine 130. En Côtes du Rhône etter vår smak. Fire deler Grenache og kun en del Shiraz, likevel imponerende kompleks. Fin fylde, middels pluss, tett blårød farge og mange mørke bær i duften. Vinen har ikke sett snurten av et eikefat, men det gjør egentlig ingen ting. Selvsagt kan den virke litt fersk, men i det hele en meget tiltalende vin. Og bare for å ha sagt det, jeg fant små undertoner av lakris.

Terningkast seks

Siste Côtes du Rhône-vin blir Saint Cosme Côtes du Rhône, nå som 2010. Forrige gang vi testet denne var 2008-årgangen og den sto til seks. Derfor var det med en viss spenning vi testet 2010. Og den holdt samme kvalitet, på det nærmeste. Blårød, saftig, og med de samme nydelige kryddertonene (pepper). Jeg synes du skal forsøke denne til et godt stykke kjøtt fra lam.

Terningkast seks

Vi avslutter med to andre interessante nykommere. Noble Vines 667 Pinot Noir 2010 er navnet på en vin fra Monterey i California. Koster 160 og er en smakfull slank Pinot Noir. Denne er først og fremst elegant, med fine kirsebærtoner og litt krydder. Den vil være super til stekt rød fisk, samt kylling.

Sterk femmer

Ukas anbefaling blir en ny italiener, Sessa Vesuvio. En spennende blend av Piederosso og Aglianico. Her er det «trøkk» til kun en hundrings i basis. Ønsker du mye smak til en god krydret rett av svin må denne være et funn. Gleder meg til å teste den til ulik mat. Sterk femmer