Enkle fredagsdråper

Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Alt man plukker fram fra vinkjelleren behøver slett ikke være dyre dråper. I hvert fall ikke en onsdag eller en fredag. Da skal man heller velge en litt enklere vin som passer til et stykke fisk eller til litt hvitt kjøtt. Derfor skal dagens spalte holde seg i skinnet og finne noen slike viner, helst med skrukork! Ja, riktig; jeg er – etter tidligere å ha vært en ihuga tviler – tilhenger av skrukork. Ikke fordi jeg har en spesiell hang til å bevare «korkeskoger», men av to helt andre årsaker. For det første kan man da enkelt skru igjen korken når man har fått sitt ene eller de to glassene til maten. For det andre så er det faktisk slik at skrukork er sikrere enn kork mot oksidering. Nå skal det sies at en test av viner som trenger år med lagring før de nytes, så fikk vinen er riktigere «modning» med vanlig kork kontra skrukorken.

Ch. Bonnet 2011 har skrukork. Men det spørs om du klarer å skru igjen flaska etter et eller to glass. For dette er en gammel kjenning jeg trives godt med. Svært prisgunstig med kun et par mynter over hundre. Finnes i de fleste utsalg og er en svært anvendelig hvitvin. En bordeauxvin laget av Sauvignon Blanc, Sémillon og Muscadelle som gir en spennende aroma. Når vi vet at vinen kommer fra André Lurton er vi egentlig garantert et godt produkt. Dette er vel hans rimeligste her på bjerget, men likevel en imponerende kompleks vin. Bløtt behagelig anslag, fyller godt opp i munnen og byr på masse frukt. Tørr distinkt avslutning.

Sterk femmer

Feudi di San Marzano Primitivo har også skrukork. Koster noen små over hundre. Jeg har i flere omganger nevnt at jeg trives svært godt med Primitivo-drua. I glasset kan den nok av og til narre deg litt. Den dype mørke fargen kan få en til å tro at vinen du har i glasset er fyldigere og tyngre enn hva den egentlig er. Men Feudi di San Marzano Primitivo er litt over middels fyldig. Dufter godt av mørke bær, mest plommer, men har også fine undertoner av krydder. Bløt og balansert hele veiene og en typisk kosevin fredag kveld. Svært anvendelig vin som fint går til det meste av rødt og lyst kjøtt.

Sterk femmer

Skal du smake noe virkelig godt fra Feudi di San Marzano så skal du bestille noen flasker av deres Sessantanni. Du får fire for en tusenlapp så prisen er ikke avskrekkende. Denne har svært god fylde uten å bli plump. Nydelig kompleks duft av mørke bær som plommer og solbær. Dessuten lekre innslag av fat, svisker og mørk sjokolade. Kan sikkert lagres 5–6 år. Kanskje til neste gang du inviterer gode venner på reinsdyrfilet? Jeg fikk et slikt dyr rett før jul, så kanskje det blir ei flaske eller to av Sessantanni når fileten plukkes fram?

Terningkast seks

Så tar vi et kvantesprang over til Argentina. Selv stakk jeg bare innom et lokalt utsalg forleden og plukket med meg noen flasker av Weinerts Carrascal. Jeg har nevnt det før, og gjentar det gjerne; dette er og blir et røverkjøp. Forleden hadde jeg besøk av winemaker hos Weinert, Hubert Weber. Han trodde ikke at deres Carrascal kostet kun 130 i Norge, og kunne «love» at neste tilgjengelige årgang trolig fikk et godt prispåslag. Weber kommer for øvrig med ny kolleksjon, som bærer hans eget navn, i mars. Dere kan bare glede dere!

Vel, nå var det altså Carrascal vi skulle ta for oss. En blend av Malbec, Cabernet og Merlot. Det gir flott kompleks duft og smak. Du dufter på solbær og kirsebær. Dessuten, her finner jeg det jeg virkelig trives med, et liflig innslag av lakris.

Terningkast seks

Artikkeltags