Det går mot rosa tider

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Vel overstått påske, og håper du fikk nyte noen solrike dager, for maken til innbydende terrassevær har vi vel knapt opplev tidligere.

DEL

Dagens spalte blir et lite oppsamlingsheat. Det var ikke alt vi testet i forkant av påsken vi fikk med oss på tilmålt spalteplass. Så i dag blir det både hummer og kanari.

Vi åpner ballet med en hvit BiB, som er like god nå etter påske, som terrassevin, eller til småmat. Yamada Pecorina har vært på markedet noen år, nå i 2013 utgave. Den kommer fra Abruzzo, som du finner om du kjører rett øst fra Roma. Ikke av de mest påaktede vindistriktene i Italia, men produsenten Zaccagnini, de med «pinnevinen», har gjort en utmerket jobb med drua Pecorino, som altså har samme navn som den nydelige italienske osten laget av sauemelk.

Yamada Pecorino dufter mer enn mange hvite viner. Dessuten finner du flere nyanser enn i mange «terrasseviner». Flere gule frukter dukker fram. Smaken følger opp og vinen har imponerende fylde og en balansert ettersmak hvor det dukker opp litt frisk anis. Har noe restsukker, fem gram per liter, men vinen blir aldri søtladen. Den er absolutt på den friske siden. Selvsagt kan du nyte den sammen med sjømat, men hvorfor ikke prøve den til et fat med slitt spekesnadder ute på terrassen?

Sterk femmer

Så litt rosa i glasset, som det jo ble rikelig anledning til i påsken. Jeg innrømmer det glatt. Skal jeg kun nyte et friskt glass på terrassen, uten noen form for mat til, ja da velger jeg aller helst et glass rosé. Og i motsetning til for ti-femten år tilbake, trenger jeg ikke skjemmes for det. Men den gang fikk jeg pepper av «vinkjennere». Rosé var jo kun leskedrikk! Nå ja, muligens det de førte i basisutvalget på polet i Norge den gang, men slett ikke om du oppholdt deg i Sør-Frankrike. Her visste de å sette pris på en tørr, syrlig og frisk rosévin, enten alene, eller sammen med god salat, løksuppa, eller skalldyr.

I løpet av påskeuka har vi selvsagt testet roséviner. Vi har tross alt hatt mange gode timer på terrassen. En av våre favoritter er Cavalchina Bardolino Chiaretto, etter en sommer i nettopp den idylliske byen Bardolino ved Gardasjøen. Med pluss 35 i skyggen smakte det godt med en avkjølt lokal rosévin sammen med litt melon og skinke. Når vinen i tillegg minner litt om våre favoritter fra Sør-Frankrike med sin lyse rosa laksefarge, samt at det er beskjeden med restsukker, 4,5 gram per liter, ja så ble den raskt en favoritt. Vinen er laget av regionens egne druer Corvina, Rondinella og Molinara. Dufter og smaker av røde hagebær i skjønn forening. Dessuten et lekkert lite innslag av urter. Finnes i de fleste utsalg. Koster kun 120 kroner, derfor: Terningkast seks

Vi må ha med oss noen gode fra Sør-Frankrike også. Ch. Saint Pierre kommer fra Provence og vi har hygget oss med den en rekke ganger, først i Provence, nå også i Norge. Finnes i nær sagt alle utsalg. Koster 150 og er laget av Cinsault og Grenache. Tørr, frisk, crispy med røde bær som bringebær, litt markjordbær og kanskje også litt rips. En meget elegant vin som kan nytes alene eller til sjømat. Terningkast seks

En vin vi alltid vender tilbake til er La Suffrene fra området hvor man lager «verdens beste rosévin; Bandol. Men denne har vi omtalt en rekke ganger, så bare løp og kjøp.

Vi avslutter med litt rødt. I begynnelsen av påsken testet vi Giancarlo Barbera d`Asti DOCG. Først et lite glass alene. Da syntes vi umiddelbart at tanninene var i overkant aggressive. Vinen «tørret» noe i overkant avslutningsvis. Men så lot vi resten bli servert sammen med svinefilet med fløtesaus og da satt den som et skudd. Det var forbausende hvordan vinen virkelig kom til sin rett. Vi smattet storfornøyd. Dessuten, dette er en DOCG som kun koster 107 kroner! Hva du får? En typeriktig Barbera med kirsebær, litt annet rødt og behagelige urter. Middels fylde. Er inne som test og du finner den blant annet i Gjøvik. Med mat, og til en slik pris blir det:

Sterk femmer

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken