De siste dråper

Foto:

Artikkelen er over 11 år gammel

Så er det ferietid, også for vinspalta. Dette er altså siste runde før vi møtes igjen i august. Dagens spalte plukker med seg noen nyheter så vel til strandturen som til grillen.

DEL

Aller først et par nyheter som dukker opp i salg fra i morgen av.

En nydelig nyhet som dukker opp er La Motte fra Sør-Frankrike. Det er Christer Berens som står bak denne, og det er vel en garanti for en god vin. Produsenten er Maurel Vedeau og vinen er en blanding av Chardonnay, Sauvignon Blanc og Grenache Blanc, en noe uvanlig blanding. Men Christer Berens sier selv at Chardonnay (60 prosent) gir vinen fylde og de kjente toner av epler og sitrus, mens Sauvignon Blanc (25 prosent) gjør vinen mer aromatisk og livlig. Grenache Blanc tilsettes for balansens skyld.

Vår dom? Tja, en frisk behagelig, litt «snill» hvitvin. Ung ueiket Chardonnay kan til tider bli litt smakløs. Denne har tre måneder på eikefat noe som har gjort den godt uten at eika på noe vis dominerer. Jeg lette etter litt stikkelsbær fra Sauvignon Blanc men kan ikke påstå at jeg fant det. I stedet dukket det opp små nyanser av eksotiske frukter. En god sommervin til en hundrelapp. Terningkast fem.

En annen nykommer er Casa Gualda Sauvignon Blanc 2008 fra Spania, og til samme pris. Her finner du godt med stikkelsbær, uten at den blir påtrengende. Vinen minner meg om en annen Sauvignon Blanc fra Spania jeg til tider nyter, Casa Maria. Begge forholdsvis lyse i fargen, slanke, og med nesle ved siden av stikkelsbær. Fin syre i en relativt lang ettersmak. Bruk dem til aperitiff eller som følge til alt av sjømat. Sterk femmer.

Siste nye blir Allram Grauburgunder 2007. Denne er for meg et helt nytt bekjentskap. Druen Grauburgunder er vel den samme som Pinot Gris, eller om vi er i Italia, en Pinot Grigio, en av mine hvite favoritter. Derfor var det med en viss spenning jeg testet denne vinen. Og det var et spennende møte. Her fant jeg en alkoholprosent på 14,5, noe jeg vel aldri tidligere har funnet ved en Pinot Gris/Pinot Grigi hvor man som oftest holder seg på 12 13 prosent. Men den høye alkoholprosenten var ikke dominerende på noe vis. Nei i stedet fant jeg en del interessant fedme og en nydelig lang og balansert avslutning. Dufter gult, det vil si epler, plommer og sitrus samt fine kryddertoner og mineraler. Så langt i sommer var dette den største positive overraskelsen. Det eneste negative jeg fant var dessverre prisen. To lapper må du ut med, men noen ganger skal vi vel spandere på oss noe ekstra, og da har du et alternativ her. Terningkast seks.

Jeg får titt og ofte spørsmål om gode grillviner. Av og til tar jeg meg i at jeg altfor ofte glemmer «gamle» gode slagere. Ta for eksempel «Djevelens kjeller», Casillero del Diablo Cabernet Sauvignon. Den du nå får kjøp vil jeg påstå er den beste de noen gang har servert publikum. Nei da, ikke noe for langtidslagring, men en meget trivelig og anvendelig vin til en hundrelapp. Bløt, rund, solbær, litt sødme etter eika og meget god balanse hele veien. Ypperlig til grillmat. Terningkast seks

Og jammen tror jeg du skal spørre etter Casillero del Diablo Syrah i samme slengen. Den finnes i en del utsalg, blant annet på Gjøvik! Nesten sort i farge, dufter bjørnebær, litt vanilje og sjokolade. Også en innertier til grillmat. Sterk femmer.

Eller hva med franske E. Guigal, som leverer en strålende rosé som er noe av det aller beste jeg har smakt av roséviner i denne prisklassa. En rosé som er like god alene som til et stykke kyllingfilet på grillen. Eller hans Côte du Rhône som vi plukker fram titt og ofte når det står lam på menyen. Begge er verdt en sekser.

God sommer til dere alle.

Artikkeltags