Bare rødt i glasset

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Selv om vi har hatt nærmest sommerlige temperaturer i siste halvdel av august kan vi ikke løpe fra at høsten er i anmarsj.

DEL

Dugg i gresset og sopp i skogen er tydelige tegn. Derfor skal vi så å si kun fylle vårt glass med rødt drikke denne fredagen. Fredager er etter mitt syn en ukedag man kan eksperimentere litt med vin. Finn deg noe nytt. Gjerne ei drue du kanskje ikke er så kjent med, eller at du velger ei drue du er kjent med, men finner et annet kontinent eller region? Det er alltid litt ekstra morsomt å oppsøke nye og mer ukjente marker.

Etter å ha omtalt noen viner fra Montepulciano nå på ettersommeren, fikk jeg et spørsmål om det var noen forbindelse mellom disse vinene og drua av samme navn. Så vidt meg bekjent ikke. I Toscana ligger området Montepulciano hvor man lager ypperlige viner, som oftest av Sangiovese, eller som blend hvor andre druer som Cabernet Sangiovese og Syrah utgjør deler av vinen. Sangiovese har forresten mange navn, blant dem Brunello eller Prugnolo Gentile.

Drua Montepulciano trives aller best i regionen Abruzzo som du finner mot Adriaterhavskysten, rett øst for Roma. Og mens vi snakker om drua, tar vi med oss et par gode viner herfra. Ny for meg er ei flaske jeg fant på Gjøvik; Collinato Montepulciano d’Abruzzo 2012. Som mange andre Montepulciano-viner, tett mørk i farge og man kan bli forledet til å tro at den har mer fylde enn den vitterlig har. Den har medium fylde og snille tanniner. Mest plomme, men også litt urter/krydder. Til 125, et godt kjøp. Typisk italiener, og dermed aller best til pizza og pasta, men jeg tror den vil være et godt følge til hvitt kjøtt også.

Terningkast fem

En annen vin herfra jeg trives med er Cuvée Christer Berens Montepulciano d’Abruzzo, som du før både på flaske og som Bib. En tanke mer sødme enn i Collinato. Til glede for mange. Bløt, snill, god frukt, plommer og litt andre mørke bær betyr en vin man fint kan nyte uten noe følge av mat. Rett og slett en hyggelig vin. Dessuten, bare noen skillemynter over hundre gjør den svært prisgunstig.

Sterk femmer

Så to «eksperimentviner». Etter å ha besøkt Nordøst-Italia noen ganger har jeg fått litt interesse for to lokale druer, Lagrein og Teroldego. Ikke mye å velge blant i polets lister, men du kan bestille de to jeg her omtaler. San Michele Appiano Lagrein 2011 koster 180 og om du «blindsmaker» denne tror du den koster det dobbelte! Fantastisk fylde. Mørke skogsbær, sort plomme og litt bitre kirsebær dukker fram i en fantastisk lang og interessant ettersmak.

Terningkast seks

I min kjeller har jeg fortsatt et par flasker Mezzacorona Teroldego Rotaliano Riserva. Denne har noe mindre fylde enn Lagrein-vinen, men mange av de samme aromaene. Dessuten litt «Amarone», med blant annet svisker. Kjempevin til om lag 160 synes jeg.

Terningkast seks.

En vin jeg har hatt mye glede av gjennom sommeren er Fascino Passo fra Puglia. Tre deler Negroamaro og en del Primitivo i skjønn forening. Nydelig til lyst kjøtt på grillen, eller pizza/pasta. Nydelige mørke kirsebær og en god balanse hele veien. Koster 125, dessverre i bestilling.

Sterk femmer

Til en spicy wok forleden fant jeg fram ei flaske Dom. La Fourmente Amour de Fruit. Den passet utmerket. En lett fruktig rødvin fra Côtes du Rhône laget av Grenache, Cinsault og Syrah. Vi serverte den noe avkjølt og det tror jeg er et must for denne vinen. Fin duft av mørke kirsebær og litt jordbær. Koster 140, kanskje litt i overkant?

Terningkast fem

Artikkeltags