«Strømprisen stiger først og fremst fordi vi er på vei inn i det grønne skiftet», skriver stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp). Han har mye rett i det, for med satsing på sol- og vindkraft blir det ustadig kraftproduksjon. Når sola er nede og vinden er svak, må det skaffes reservekraft som kan være gasskraft. Hvis det da blir alvorlig knapphet og «skyhøy» pris på naturgass til kraftproduksjon, så blir strømprisen som den var ved årsskiftet!

Tyske politikere kan klandres for at de faser ut mye kjernekraft, uten å erstatte den med tilstrekkelig annen kraft: De har satset mye på sol- og vindkraft, men de har forsømt å sikre kraftforsyningen med reservekraft! Hvis det er risikabelt å bli avhengig av naturgass i lange rørledninger fra Russland, så burde det nå vært lang og grov rørledning fra de store gassforekomstene ute på Tromsøflaket – via Østersjøen til Tyskland, i stedet for LNG-anlegget ved Hammerfest. Det har relativt liten kapasitet, og er nå ute av drift etter voldsom brann.

Også norske politikere kan klandres, for at gammel rapport med tittelen «Økt balanse-kraftkapasitet i norske vannkraftverk» ikke er fulgt opp. Der er alle utenlandskablene som nå er lagt tegnet inn på kart. Og så er det antydet et antall store nye pumpekraftverk; blant annet ved sidene av Tonstad kraftverk og Kvilldal kraftverk, som de temmelig grove kraftkablene til henholdsvis Tyskland og England er lagt ut fra.

Hensikten med disse «ubygde» pumpekraftverkene vil være å importere billig overskuddskraft når det er sterk vind i andre land, og bruke den til å pumpe vann opp til eksisterende høytliggende magasiner. Dermed kan det vannet brukes til ekstra stor produksjon av vannkraft, når det blir svak vind og lite vindkraft. På denne måten kan stor krafteksport når det er svak vind utliknes med stor kraftimport når det er sterk vind, så Sør-Norge kan skaffe mye reservekraft uten å bygge ut «nye» vassdrag!

Årsaken til at disse pumpekraftverkene er «ubygde» er at de ville vært ulønnsomme, slik kraftmarkedet fungerer nå, uten tydelig skille mellom kraft som er regulerbar og sikker, og annen kraft som er væravhengig og usikker, er det altfor liten prisdifferanse mellom regulerbar vannkraft og gasskraft som reservekraft, og væravhengig vindkraft. Da er det neppe lønnsomt å bygge opp produksjon av reservekraft, så det ble for lite slik kraft og «bratt» kraftpris-stigning i fjor.

Det er viktig å finne de riktige årsakene til høy strømpris, i stedet for å skylde på de grove kraftkablene som i fjor ble tatt i bruk til Tyskland og til England. Satsingen på vindkraft omkring og ute på Nordsjøen bør altså følges opp med større produksjon av reservekraft, i både gasskraftverk og pumpekraftverk.