Gå til sidens hovedinnhold

Villedende fra Sønstelie

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sin kommentar mandag 18. januar under overskriften «Dramaet om Mjøssykehuset» serverer Sønstelie følgende påstander: «For risikoen for å dø på et sykehus i Innlandet er de facto høyere enn gjennomsnittet ved norske sykehus. Sykehusene er gammeldagse, lite bærekraftige. Det mangler spesialister, pasientene sendes rundt. Dyre skiftløsninger kveler økonomien.»

Disse påstandene er både udokumenterte og villedende. Når Sønstelie hevder at risikoen for å dø på et sykehus i Innlandet er høyere enn ved andre norske sykehus, bygger han trolig på en rapport fra FHI fra 2019: «30 dagers overlevelse og reinnleggelse etter sykehusinnleggelse. Resultater for 2017». Dette er statistiske analyser som må tolkes med forsiktighet. Noen forskjeller kan for eksempel skyldes ulik kodepraksis. Og det er uklart om tallmaterialet tar hensyn til at Innlandet har en eldre befolkning enn landet forøvrig.

Når han hevder at sykehusene er gammeldagse, er det nærliggende å spørre om han har vært innom sykehusene, for eksempel Gjøvik sykehus, i det siste. Bygningsmassen på Gjøvik er den best bevarte i Innlandet. På Stråleenheten som gir tilbud til pasienter i hele Innlandet, er det installert nye, topp moderne strålemaskiner for bare tre år siden.

Når han hevder at sykehusene er lite bærekraftige, undres jeg hva han mener. Er de lite lønnsomme? I så fall er det verdt å minne om at sykehusdrift aldri vil lønne seg i økonomisk forstand. Et sykehus er ingen vanlig bedrift som skal gå med økonomisk overskudd. Et sykehus skal yte hjelp til befolkningen når vi trenger det, uten hensyn til om det «lønner seg» økonomisk.

Videre skriver han at det mangler spesialister. Ja, vi har utfordringer med å dekke alle spesialiteter så godt som vi ønsker. Men det gjelder også større sykehus, som for eksempel AHUS. Nytilsatt onkolog på Gjøvik, Daniel Heinrich, kommer selv fra AHUS og uttaler til Dagens Medisin og til OA at han ser med en viss bekymring på onkologsituasjonen der.

Pasientene sendes rundt. Det er en påstand som trekkes fram med jevne mellomrom. I praksis gjelder det et lite mindretall av pasienter, kanskje 4-5 prosent. De resterende behandles på det sykehuset hvor de legges inn. Noen henvises til Oslo Universitetssykehus, slik vil det også være i fremtiden, uansett hvor stort og flott det nye Mjøssykehuset måtte bli. Nevrokirurgiske inngrep vil for eksempel fortsatt være en oppgave for OUS.

Dyre skiftløsninger kveler økonomien. Ja, det er dyrt å drive sykehus. Og jeg benekter ikke at et hovedsykehus ved Mjøsbrua kan gi noen økonomiske innsparinger, og ikke minst lette vaktbelastningen, slik avdelingssjef Anja Døssland Holstad på Gyn- og fødeavdeling på Gjøvik utdyper i OA 15. januar. Hennes argumenter er verdt å lytte til.

OAs redaktør må selvsagt få argumentere for Mjøssykehuset. Men da bør ikke hans argumenter bygge på slike påstander som jeg her har referert til.

Kommentarer til denne saken