Med dagens absurde strømpriser, som til og med ventes å bli enda verre til vinteren, er det all mulig grunn til å anta at besøksfrekvensen for Valdres rundt 18.000 hytter, reduseres. Færre hyttedøgn betyr omsetningsnedgang for hele besøksindustrien i Valdres; varehandel, overnatting, restaurant og øvrige tjenester knyttet til den kolossale fritidsturismen i Valdres, én av Norges største hytteregioner.

Jeg er ikke bekymret for hyttefolket hver og især. Mitt perspektiv er fritidsturismen som kraftverk og omdreiningshjul i Valdres. Hvis besøksfrekvensen på hyttene går ned, og kanskje til og med går ned signifikant, sier det seg selv at dette vil ramme omsetningen på de aller fleste næringsområdene i Valdres. Derfor er det viktig at kommunene vurderer situasjonen, og ligger i forkant av denne alvorlige utviklingen.

«Vi kommer til å bruke hytta oftere om vi får strømtilskudd fra kommunen, enn om vi ikke får det», svarte majoriteten av hytteeierne i Raudalen, da jeg spurte dem på hytteområdets Facebook-side.

Raudalen ligger i Vang, en kommune med store kraftinntekter. Øystre Slidre har også kraftinntekter. Det er viktig at Valdres-kommunene, særlig de med kraftinntekter, vurderer strømkompenserende tilskudd til sine fritidsinnbyggere, nettopp for å unngå et for sterkt frafall av besøksdøgn på hyttene. Helt enkelt motivert som et tiltak for å opprettholde verdiskapningen i kommunene og i hele Valdres-regionen.

For nettopp verdiskapnings-perspektivet, hva fritidsturismen betyr for samfunnsbyggingen i Valdres, er undervurdert og underkommunisert. Avisa Valdres hadde for ikke lenge siden en serie på 14 reportasjer om hytteutviklingen i Valdres. Pussig nok en overveiende problematiserende reportasjeserie, som om fritidsturismen er Valdres' store utfordring.

Valdres hadde vært en helt annen historie, hadde det ikke vært for de gedigne verdiene fritidsturismen genererer. Et billedlig paradoks kan være det faktum at Avisa Valdres neppe hadde hatt tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å produsere avis på dagens nivå, fordi annonsetilfanget ville vært betydelig mindre, hadde det ikke vært for musklene fritidsturismen bygger for næringslivet i Valdres. Det er turismen og ikke minst fritidstidsturismen (hyttefolket) som fyller kassaapparatene til store og små Valdres-virksomheter. Floraen av butikker og serveringssteder på Beitostølen, på Fagernes, på Leira, hadde ikke vært i nærheten av det storslåtte kommersielle servicetilbudet vi ser i dag, hadde det ikke vært for fritidsturismen.

Beitostølen har 360 fastboende, men har en kommersiell service som en passe stor norsk by. På Leira har vi to virksomheter som virkelig speiler fritidsturismen; Elkjøp Valdres og Bohus Møbelhuset. Begge med kolossal omsetning til hyttefolket. Rundt 40 prosent av Elkjøps omsetning bokføres hyttefolket, og Møbelhuset er ikke særlig dårligere. Varebilene går i skytteltrafikk mellom Leira og hytteområdene, med hvite/brunevare og møbler.

Med 31 ansatte hadde Elkjøp en omsetning på 78 millioner i fjor. I løpet av 5-årsperioden fra 2017 til 2021, omsatte Elkjøp Valdres 363 millioner. 40 prosent utgjør 145 millioner. Bohus Møbelhuset med 47 ansatte, omsatte 106 millioner i fjor. Dette er imponerende omsetningsnivåer innbyggertallet tatt i betraktning.

Jeg spurte ordfører Vidar Eltun i Vang, en kommune med betydelig kraftinntekter, om de vurderer å gi strømkompenserende tilskudd til sine fritidsinnbyggere, siden alle fastboende dekkes av den statlige ordningen? Vi diskuterer dette i disse dager, både i Elvang Holding AS, og i Vang kommune, svarte ordføreren. Det er våkent, at de er på ballen i Vang.

For Valdres som én av Norges største hytteregioner, er dette en situasjon som krever politisk årvåkenhet. Så skal det sies at ingen kommuner verken har juridisk eller moralsk ansvar for å bidra med økonomiske tilskudd til sine fritidsinnbyggere. Men, jeg mener tilskudd er viktig å vurdere av rent verdiskapningsmessige grunner, som en verdifull investering, kort og godt fordi omsetningen hyttefolket genererer betyr kolossalt mye for samfunnsbyggingen i Valdres. Det siste et hardt presset næringsliv nå behøver, er omsetningssvikt.

Kommuner som Vang, med betydelige kraftinntekter, bør ha en lavere terskel for å kunne dele sine goder også med fritidsinnbyggerne. Goodwill er en undervurdert valuta.