Gå til sidens hovedinnhold

Vil Ap støtte regjeringen dersom de gir økt tilgang til det norske markedet for britiske landbruksprodukter?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landbrukspolitikk er best i praksis. Det er gjennom utspill og krav, og gjennom faktiske vedtak man ser hva de enkelte partiene står for. Jeg har utfordret landbrukspolitisk talsperson i Ap, Nils Kristen Sandtrøen på at det blir for lettvint å kjøre fram norsk ungdom og arbeidsledige som en slags quick fix på arbeidskraftproblemet i grønnsaks- og bærproduksjonen til sommeren. Produsentene jobber på for å finne løsninger, og vi håper de lykkes. Bli gjerne med ut i åkeren for en diskusjon om dette, Nils Kristen! I mellomtida kan du undersøke mulighetene hos grøntdistributørene for å øke prisene på disse varene i markedet, slik at bonden får dekt merkostnadene mindre effektive arbeidere vil føre med seg.

Importvern og markedsregulering gjennom samvirke er blant de viktige bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Disse bærebjelkene har gitt trygghet og arbeid for norske bønder og norsk næringsmiddelindustri. Jeg vil gjerne utfordre Arbeiderpartiet på disse punktene.

Vi har nettopp fått tall på handelsbalansen for landbruksvarer mot EU fra 2020. Den er på rekordhøye minus 44 milliarder kroner! Dette er varer som vi i veldig stor grad kunne produsert her i landet. Dette er varer som skyver norske produkter – som bonden har produsert, og industriarbeideren har foredlet – ut av butikkhyllene, ut av markedet. Dette er varer som gjør det vanskelig å øke prisene til norske bønder, fordi konkurransen er så hard. Vi kunne vært selvforsynt med poteter, storfekjøtt, svinekjøtt, mjølkeprodukter og mange flere varer her i landet.

Alle hullene i importvernet presser økonomien til bonden. Både du og jeg er opptatt av matberedskap, Nils Kristen. Matberedskap betinger en løpende produksjon, vi kan ikke skru på kua når vi trenger mjølk. Alle hullene i importvernet truer den norske matberedskapen. Arbeiderpartiet må ta en aktiv rolle i å styrke importvernet. Ikke stemme ned forslag om at Storbritannias andel av EUs landbruksimport skal tas ut av EUs kvote. Vil Arbeiderpartiet støtte Regjeringen dersom de gir økt tilgang til det norske markedet for britiske landbruksprodukter? Det er en ildprøve. Vi har ikke en ost eller en biff å gi.

Arbeiderpartiet var viktig i vedtaket av Omsetningsloven i 1936, som la grunnlag for oppbyggingen av sterke samvirker som har fått myndighet til å regulere markedet for landbruksvarer. Før dette sto bøndene med lua i hånda og falbød varene sine til bybefolkningen. Samvirkets samfunnsoppgave er altså å regulere markedene for landbruksvarer, og å hente landbruksproduktene rundt på gårder i den øverste dal og på den ytterste øy. Samvirkene Tine, Nortura, Felleskjøpet og flere andre sikrer bonden kontroll med råvarene i foredlingsleddet, og overskudd pløyes tilbake til bonden. Samvirkene lever under helt vanlige økonomiske lover, og de har et like stort press på seg til å klare konkurransen i markedet som alle andre selskaper. De må drive økonomisk bærekraftig. Dersom de ikke makter det, blir resultatet kontraktsproduksjon og enda tettere styring fra dagligvarekjedene.

Det har skjedd i grøntsektoren etter at Gartnerhallen mistet markedsreguleringa. Da blir det fort en konsentrasjon av produksjon på færre gårder, fordi andre aktører ikke er interessert i å reise rundt og plukke med seg produkter fra mindre produsenter. Derfor er det viktig å la samvirkene få utvikle seg som lønnsomme virksomheter, og heller gå dagligvarekjedene og deres apparat tettere inn på livet.

Gjennom kriseforliket i 1935 la Arbeiderpartiet og Bondepartiet ned viktige merkesteiner for en framtidsretta landbrukspolitikk, som har gitt trygghet og arbeid. Da som nå må Ap være best når det gjelder. Er dere det?

Kommentarer til denne saken