Viktigere enn «verdens lunger»

 RENSEANLEGG: Ingen moderne teknologi kan måle seg med regnskogen når det gjelder karbon-binding. Hogst, skogbranner og annen avskoging fører på sin side til enorme klimagass-utslipp, skriver artikkelforfatteren.

RENSEANLEGG: Ingen moderne teknologi kan måle seg med regnskogen når det gjelder karbon-binding. Hogst, skogbranner og annen avskoging fører på sin side til enorme klimagass-utslipp, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av

Skal vi løse verdens klimautfordringer, må vi bevare verdens regnskoger. «Avsløringene» av gamle bilder og slurvete begrepsbruk må ikke føre til at vi mister det viktigste budskapet av syne.

DEL

MeningerNorske og internasjonale medier har i høst viet mye oppmerksomhet til skogbrannene i Amazonas og verdens regnskoger. Det er flott. Men underveis har enkelte medier valgt å skifte fokus – på en måte som fort kan føre til at man mister fokus.

Et hovedpoeng har blitt å avsløre at Amazonas likevel IKKE er «verdens lunger», at det IKKE er «rekordmange» skogbranner i Brasil, og at Macron, Madonna og Ronaldo har postet bilder på sosiale medier som viser seg å være gamle. Politikere og kjendiser har blitt møtt med anklager, i stedet for den honnøren de hadde fortjent ved å vise at de bryr seg om skogbevaring.

Etter å ha lest enkelte overskrifter og artikler publisert i ulike medier som Dagbladet, Morgenbladet, TV2.no og NRK er det fort gjort å sittende igjen med et inntrykk av at frykten for skogbranner og annen avskoging er overdreven, misforstått og feilaktig – at regnskogen ikke er så viktig likevel. Klimaskeptikere og de som mener det bare er å ta for seg av regnskogen, får bensin på bålet. Ett eksempel er NRKs korrespondent Anders Magnus som i en av sine nettsaker (21. september) beskriver en fattig bonde i Brasil som et «offer» for klimatiltak, «usanne skremsler og gamle bilder». Magnus omtaler «vestens bekymring» og «frykten for vi alle kom til å bli kvalt av røyk dersom brannene fortsatte» og fastslår at mye av det som publiseres i sosiale medier er «usanne skremsler og gamle bilder». Han skriver blant annet: «…men det var ikke sant alt det de skrev på Twitter. Amazonas er ikke verdens lunger. Om all regnskog ble hogget ned og brent opp vil det fortsatt være like mye oksygen i lufta vi puster i.»

Flere av artiklene i norske medier baserer seg på en artikkel fra Faktisk.no med tittelen: Det brenner ikke rekordmye i Amazonas i år, og regnskogen er ikke «jordas lunger». Det som skrives er ikke feil, men vinklingen og det som «avsløres» blir en avsporing. Det stemmer at «jordas lunger» er et misvisende begrep. Regnskogen forbruker cirka like mye oksygen som den produserer, og sørger sånn sett ikke for at alle mennesker i verden puster.

Det er like fullt en realitet at vi aldri vil klare å løse verdens klimautfordringer uten å stanse avskogingen. Dette er et faktum vi ikke må miste av syne; Amazonas og andre tropiske regnskoger er ikke verdens lunger. De er enda viktigere enn det. Det er ikke uten grunn at Norge prioriterer å bevilge mer enn tre milliarder kroner årlig til bevaring av regnskog. Tre viktige grunner:

For det første, regnskogen er verdens mest avanserte renseanlegg for klimagasser. Det som er igjen av regnskoger, enten det er i Amazonas, Asia eller Afrika, tar opp enorme mengder karbon fra atmosfæren. Ingen moderne teknologi kan måle seg med regnskogen når det gjelder karbon-binding.

Hogst, skogbranner og annen avskoging fører på sin side til enorme klimagass-utslipp, og står for 10-15 prosent av de menneskeskapte utslippene i verden – like mye som aller biler i verden slipper ut.

For det andre, med sitt enorme biomangfold er regnskogen både et apotek og et supermarked ­­– med et variert utvalg av mat, medisiner og materialer.

Store deler av omsetningen i den farmasøytiske sektoren (3900 milliarder kroner årlig) har sin opprinnelse fra genressurser – det vil si gamle sorter og arter av planter, trær og dyr som tas vare på for kommende generasjoner. I tillegg er tradisjonell medisin fra planter og dyr helt avgjørende for helsetjenestene til 80 prosent av Afrikas innbyggere, ifølge WHO. Mer enn 50.000 medisinplanter er i bruk på verdensbasis. Forskning viser også at tap av biologisk mangfold svekker økosystemenes egen evne til å begrense spredningen av smittsomme sykdommer. Sammenhengen mellom biomangfold og helse er veldokumentert.

For det tredje, som det ligger i ordet: Regnskogen produserer regn. Med andre ord; regnskogen forebygger tørke. Mye av regnet som dannes, faller ned igjen i regnskogen. Samtidig forflytter mye av nedbøren seg til omkringliggende områder.

Et viktig eksempel er regnskogen som strekker seg over sju land i Sentral- og Vest-Afrika. Kongobassenget, verdens nest største regnskog etter Amazonas, er både høyere og tettere enn «storebroren» i Sør-Amerika. Forskning tyder på en klar sammenheng mellom regnskogen i Kongo og nedbør i land så langt unna som Etiopia og Egypt. Hvis vi kutter mer regnskog i Kongo, mister Etiopiske bønder livsviktig nedbør. Og regnskogen i Gabon er livsviktig for landene i Sahel-beltet, som allerede har store problemer med tørke og sult.

Med det tempoet regnskog kuttes i dag vil nedbørsmengden i området halveres innen 20-30 år. Dette vil ramme matproduksjonen. En svært sannsynlig konsekvens er mer migrasjon og enda flere klimaflyktninger som vender nesen mot Europa.

Den samme problematikken gjelder for Amazonas. Og selv om de mye omtalte brannene i området ikke har nådd et historisk høyt nivå, er antallet branner høyere enn på lenge. Det er utvilsomt et dramatisk signal. Regnskogens vippepunkt Går avskogingen for langt vil vi nå et vippepunkt der regnskogen ikke lenger er i stand til å produsere nok regn til å opprettholde seg selv.

Oppi alt dette er ingen tjent med å dysse ned alvorligheten av skogbranner – enten de er påsatt med vilje eller ei. Verdens regnskoger er truet som aldri før. Blir regnskogene borte er konsekvensene katastrofale for klimaet, biomangfoldet, landbruket og matsikkerheten i verden, samt migrasjon og sikkerhetspolitisk stabilitet.

Det er uvisst hvem som fant på uttrykket «verdens lunger», men vi i Norad sluttet uansett å bruke det for mange år siden. Det vi med sikkerhet vet er at skogbevaring er en stor og viktig del av løsningen for å nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til under 2 °C.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags