Gå til sidens hovedinnhold

Vidar (50) og Per (62) har startet på sitt viktigste løp: – Vi kommer nok aldri til å gi oss

Kompisene vil samle inn penger til kreftforskning i Innlandet. – Vi har alle muligheter til å ha kreftbehandling i verdensklasse her, mener den nye kreftoverlegen på Gjøvik sykehus.

– Vi trodde vi var uovervinnelige, og kanskje lever vi i den fantasien fortsatt, sier Vidar Kvernvold og Per Briskelund med glimt i øyet.

Meldingene sitter løst når de to treningskompisene treffes, og det gjør de ofte. I tida framover vil de møtes enda hyppigere. Ikke bare for å trene – men også for å samle inn penger.

Det er ikke mange som har fått mer oppmerksomhet enn disse to i lokalavisene for sine sportslige meritter de siste 40–45 årene. Men de har også – på hver sin måte – opplevd å være nesten avskrevet, medisinsk sett.

Per brakk nakken i et sykkelritt for vel ti år siden. I fjor høst fikk Vidar påvist lungekreft. Mot alle odds er begge i dag høyst oppegående.

– Det kunne gått riktig ille med begge. Vi har vært så heldige som det vel er mulig, gitt den situasjonen vi har vært i.

Les også

Per (59) vant det første Viggaløpet: – Legene sa jeg aldri kunne løpe mer etter at nakken brakk

Nå har de satt seg nye mål, en innsamlingsaksjon – Sammen mot kreft – og et ultramaratonløp; Nøsen hundreds. I løpet av sommeren skal kompisene få inn to millioner kroner til kreftforskning i Innlandet – og fullføre 100 kilometer i fjellterrenget i Valdres.

– Vi har alltid vært litt gærne. Kanskje høres dette også helt vilt ut, men vi vil prøve. Klarer vi ikke å samle inn to millioner har vi alle fall prøvd. Klarer vi ikke å løpe 100 kilometer, er det jo bare å gi seg, sier Vidar Kvernvold – maratonløper og triatlet.

– Det er bare det at vi kommer aldri til å gi oss, sier Per Briskelund, skiløper, maratonløper og syklist med et smil.

Takknemlige

Både Vidar og Per tok hverdagen for gitt.

– Jeg har en svært forståelsesfull familie. Jeg har fått levd drømmene og gjort det jeg ønsket, sier Vidar.

– Vi trodde ikke sjukdom eller en ulykke kunne ramme oss. Men det gjorde det – med begge, sier Per Briskelund.

Begge er takknemlige, ikke minst for behandlingen de fikk i det offentlige helsevesenet.

Vidar var så heldig at det nå fantes en behandlingsform som i løpet av fire måneder sørget for at han hadde lungekreft med full spredning til at han nå ikke har noe tegn til kreft i kroppen.

Les også

Vidar (51) fikk dødsdommen i november – fire måneder seinere er det ingen tegn til kreft

Nå ønsker Vidar og Per å gi noe tilbake. Å bidra til forskning på kreft var det som umiddelbart falt ned i hodet på Vidar.

– Er det mulig å gjøre noe på det området lokalt; her i Innlandet, på Gjøvik sykehus? var spørsmålet han stilte seg.

I verdensklasse

Det har han nå har fått et klart og tydelig svar på.

– Ja, vi har alle muligheter til å ha kreftbehandling i verdensklasse her i Innlandet, mener den nye kreftoverlegen på Gjøvik sykehus, Daniel Heinrich (44).

For å få til det må kreftenhetene i Sykehuset Innlandet, i Gjøvik og Hamar, i gang med klinisk forskning – det vil si utprøving av nye behandlingsmetoder og medikamenter.

– Samlet er Sykehuset Innlandet av ideell størrelse, med mellom 300.000 og 400.000 innbyggere i nedslagsfeltet. Det vil fortsatt gå lenge til vi får felles lokasjon, men kreftbehandlingsmiljøet i Innlandet vil trolig ha felles administrasjon ganske snart, sier Heinrich.

Men det er noen forutsetninger som må ligge til grunn før et sykehus får mulighet til å delta på et forskningsprosjekt.

– Det aller viktigste er å ha ressurser med tilstrekkelig kompetanse og ikke minst arbeidstid, i tillegg til nødvendig utstyr. Hvis ikke kan det ta lang tid, mange år, før sykehuset er ordentlig i gang. På A-hus, hvor jeg tidligere jobbet, tok det oss sju år. Det er veldig lang tid innen kreftforskning, sier Daniel Heinrich.

Han er opprinnelig fra Tyskland, men har bodd i Norge snart 17 år.

– Det var kjærligheten som brakte meg hit. Nå bor jeg på Jessheim, og startet på Gjøvik sykehus i mars, forteller Heinrich, som i Dagens Medisin er omtalt som en profilert kreftlege. Han er også leder for Norsk onkologisk forening.

Øremerket

Og det er her innsamlingsaksjonen til Vidar og Per kommer inn i bildet. Med to millioner kroner, øremerket til to stillinger som forsknings- eller studiesykepleiere, vil kreftenheten i Sykehuset Innlandet på en flying start med klinisk forskning.

– Min påstand er at to millioner kroner vil være nok til å få i gang en forskningsenhet. Den vil i løpet av kort tid, kanskje ikke mer enn ett år, være i stand til å bære seg sjøl økonomisk gjennom inntekter fra legemiddelindustrien.

Den nye kreftoverlegen er klar på at om en skal få noe ut av donasjoner eller gaver til et sykehus må de være øremerket. Nettopp derfor skal innsamlingsaksjonens midler utelukkende gå til kreftforskning lokalt, gjennom ansettelse av nevnte to studiesykepleiere.

– Vi skal klare to millioner. Det er et hårete mål, men som idrettsutøvere er vi ikke vant med å gi oss.

Godt i gang

De er allerede veldig godt i gang – uten egentlig å ha begynt innsamlingen.

– Min arbeidsgiver har bidratt med en halv million. To andre vi har vært i kontakt med har sørget for at vi har 560.000 kroner inne. Og signalene vi har fått ellers er veldig gode, sier Vidar Kvernvold, som er selger i firmaet SG Armaturen.

Nå håper de både bedrifter og privatpersoner vil bidra til å nå målet om to millioner kroner.

Hvis de skulle klare det, og Sykehuset Innlandet dernest kommer i gang med klinisk forskning, er det godt nytt for kreftpasienter i distriktet.

– Forskning og utprøving av nye medikamenter handler om å tilby den behandlingen som seinere kan bli standardbehandling. Det er vinn-vinn for alle; for sykehuset, for de ansatte og ikke minst pasientene, sier Daniel Heinrich – som naturlig nok er spent på hva innsamlingsaksjonen vil bringe.

Kommentarer til denne saken