Som folkehelseminister og kulturminister vet vi hvor stor betydning idretten har for folkehelsen og aktiviteten i befolkningen vår. Vi skulle ønske at alle kunne drive på med idrett som før, men problemet er at vi står midt i håndteringen av en pandemi.

Koronaviruset har ikke blitt mindre smittsomt eller dødelig, og vi har fortsatt ikke en vaksine eller god behandling. Det gjør at vi er sårbare.

I gjenåpningen av samfunnet har regjeringen prioritert barn og unge og arbeidsplasser. Hensynet til barn og unge ble sterkt vektlagt da regjeringen i midten av juni gikk inn for en ytterligere åpning av barne- og ungdomsidretten fra 1. august, ved å gi unntak fra en-meterregelen ved gjennomføring av konkurranser innen hver enkelt idrettskrets. Fagmyndighetene ville vente til 1. september med å gjøre nye vurderinger for hele breddeidretten.

Vi kan ikke gi unntak for en-meterregelen for voksne i breddeidretten nå. Da vil i realiteten ikke en-meterregelen gjelde lenger. Ja, vi er også bekymret for at voksne bryter en-meterregelen når de er ute på byen for å ta seg noen pils en fredagskveld, men de har ikke fått unntak fra en-meterregelen. Det har heller ikke serveringsstedene fått. Tvert imot. Det er ingen næring som risikerer mer ved å bryte en-meterregelen enn nettopp serveringsstedene: De kan miste skjenkebevillingen som er selve livsgrunnlaget.

Vi forstår at situasjonen er alvorlig for idretten. Men situasjonen er alvorlig for oss alle. Det har kostet mye å få kontroll. Det koster litt mindre å beholde kontroll. Men det koster noe.

Mister vi kontrollen igjen, vil det koste mer.