At Helse sør-øst nå har satt samlingen om et nytt hovedsykehus i spill er nesten ikke til å tro! Den ene kommunen etter den andre vraker nå støtten til et nytt hovedsykehus. Dette burde ikke komme som en overraskelse når Moelv tross alt var det stedet man kunne samles om, selv om dette også var ganske skjørt. Men at vi nå kan risikere å bli stående uten et hovedsykehus, vil få store konsekvenser for befolkningen i Innlandet.

For om veldig mange nå tror at vi nå i stede vil få fire likeverdige akuttsykehus, så tar de feil. Tenk bare på hva det kreves av sykehusene. Å få rekruttert spesialister og annet fagpersonell i alle fagområder, vaktordninger, støttefunksjoner og firedobling av kostbart medisinsk utstyr på hvert av de fire sykehusene! Pasientgrunnlag vil heller ikke være stort nok på hvert av sykehusene til å kunne gi den behandlingen pasienter i dag har behov/krav på innen for eksempel kreft, hjerte, hjerne, lungesykdommer.

Resultatet blir at sykehusene må opprettholde sin funksjonsfordeling og endog funksjonsfordele enda mer. Det betyr små skjøre fagmiljøer, og pasienter må igjen fraktes rundt mellom sykehusene i Innlandet og til UIO.

Så hevder noen at dette ikke gjelder så mange. Det er mange nok og det vil bli flere, og for de det gjelder blir dette en unødig påkjenning. Vi kan helt se bort fra å få en mer spisset kompetanse her i Innlandet. Og hva skjer med Hamar sykehus, det mest nedslitte av alle? Legges ned – samle alt i Elverum, kommer neppe til å skje. Bygge nytt – kommer neppe til å skje. Rehabilitere det på lik linje med de andre vil til sammen kreve enorme kostnader.

Jeg er enig med brukerorganisasjoner og høringsinstanser som kaller denne løsningen som «forvitringsmodellen» – ikke bærekraftig over tid. Jeg er også så hjertens enig med avdelingssjef Anja Holstad ved gynekologi og fødeavdelingen Gjøvik sykehus som sier til Oppland Arbeiderblad den 15. januar. «Jeg har stor forståelse for at folk ønsker nærhet til sykehus. Vi gjør veldig mye bra sykehusarbeid i dag, men det er ikke framtidsrettet, verken faglig eller økonomisk. Vi har alt for små fagmiljøer på de ulike sykehusene, med vaktbærende enheter som sliter med å rekruttere ... Flere må derfor inn i vaktturnusene for at de de skal være akseptable» Hun sier videre: «Derfor trenger vi så sårt å samle oss. Spesielt for de aller sykeste pasientene, eksempelvis de med kreft, er mjøssykehuset ekstremt viktig å få realisert.»

At teknologien i dag er så fremadstormende at behandlingen kan styres digitalt mellom sykehusene, er en sannhet med modifikasjoner – implantater av hjertestartere og PCI som eksempel, må gjøres der og da på det sykehuset som har kompetansen. Det vil kun skje på et hovedsykehus der spesialistene er samlet.

Kjære ordførere og politikere; dette må være hovedfokus når dere nå skal i møte med HSØ. Skjønner at lokale løsninger er viktig og det må man få til med gode lokalmedisinske sentre og naturligvis viktig hvor sykehusene blir plassert, men sørg for at det blir en løsning med et hovedsykehus.

Jeg mener at hovedsykehuset bør bygges i Moelv, som det er størst enighet om, selv om samfunnsanalysen og HSØ mener at Brumunddal er best. Jeg begrunner dette med at beliggenheten i Moelv også vil ivareta Lillehammer og Gjøvik på en mye bedre måte sammen med Hamar når det gjelder bosetting/rekruttering. Avstanden til hovedsykehuset vil være kort fra alle byene. Her må også pendlerbusser planlegges og bli en del av løsningen for å ivareta miljøet.

Ut fra en slik plassering av hovedsykehuset må Elverum få det andre akuttsykehuset for å hensynta balanse i helsetilbudet i Innlandet. Gjøvik/Lillehammer det elektive sykehuset – en av de to – hvor har ikke jeg så sterk mening om. Uansett må det legges til rette for gode lokalmedisinske senter begge steder, også i Hamar naturligvis, tilpasset avstand/reisetid til hovedsykehuset.